Frågedatum: 2009-01-30

RELIS database 2009; id.nr. 5394, RELIS Vest

Medroksyprogesteron i tidlig graviditet

Fråga: Kvinne 30 år brukte medroksyprogesteron (Provera) 10 mg tabletter i 7 dager. Det ble senere oppdaget at kvinnen var gravid 4+3 da hun begynte med medroksyprogesteron. I følge Felleskatalogen er Provera kontraindisert ved graviditet, og det står også at det er rapportert tilfeller av misdannelser hos barn eksponert for progesteroner in utero. Kan RELIS si noe mer om hvilken risiko det er, og om kvinnen bør tilbys ekstra oppfølging i svangerskapet, ev. hvilken. Spørsmål fra lege ved gynekologisk poliklinikk.

Svar: RELIS vurderte denne problemstillingen i 2004 (1). Konklusjonen var at det ikke er funnet holdepunkter for at medroksyprogesteron er teratogent i terapeutiske doser, og at studier beskriver risiko for misdannelser på samme nivå som hos foster av ikke-eksponerte mødre. Datagrunnlaget er ikke stort, og man kan derfor ikke utelukke en mulig risiko ved eksponering etter konsepsjon.

Vi har gjort et nytt litteratursøk uten å finne data som gir grunnlag for å endre denne konklusjonen. Det er heller tilkommet flere data som støtter den samme konklusjonen:

I siste utgave av et anerkjent oppslagsverk om graviditet og amming konkluderes det med at selv om medroksyprogesteron er kontraindisert under graviditet, ser det ikke ut til at utilsiktet eksponering for terapeutiske doser representerer en signifikant risiko for strukturelle misdannelser. Det konkluderes også med at risiko for vekstretardasjon hos fosteret trolig er lav når medroksyprogesteron administreres innen 4 uker etter konsepsjon (2).

Antall barn i det svenske medisinske fødselsregisteret som ble eksponert for medroksyprogesteron under graviditeten er økt fra 463 i 2004 til til 642 i 2007. Ut fra disse tallene konkluderes det fremdeles med at det ikke er noen merkbar risiko for fosterskade ved eksponering for medroksyprogesteron under tidlig graviditet. Totalt var det 24 barn (3,7 % mot forventet 3,5 % i normalbefolkningen) som hadde en misdannelsesdiagnose, mens 52 (8 %) av barna var for tidlig født. Det ble rapportert 8 hjerte/kar-misdannelser mot forventet 4. To barn hadde hypospadi, ett en knemisdannelse, to hadde Downs syndrom. Tre barn var dødfødt (3).

For gestagener generelt ses det i det svenske medisinske fødselsregisteret en misdannelsesfrekvens på 4,2 % mot ca. 3,5 % i normalbefolkningen. Den maskuliniserende effekten på kvinnelige foster (genitale misdannelser) som er knyttet til andre gestagener, særlig noretisteron og og noretindron, er kun i et fåtalls tilfeller knyttet til medroksyprogesteron (3). Gestagener har vært brukt i forbindelse med truende abort eller tidligere abort, og brukes i forbindelse med assistert befruktning. Det er sannsynlig at den økte frekvensen av ikke-genitale misdannelser og hypospadi som ses av gestagener som gruppe derfor skyldes den underliggende tilstanden (3).

Konklusjon
Risiko for fosterskader ved utilsiktet eksponering for medroksyprogesteron i terapeutiske doser ser ikke ut til å representere noen vesentlig risiko for fosterskade. Ekstra oppfølging under svangerskapet synes ikke å være nødvendig.

1. RELIS database 2004; spm.nr. 1345, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 1118-22.
3. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist oppdatert: 1. september 2007).