Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av håndeksem under graviditet



Fråga: Gravid kvinne uke 8 med langvarige plager med håndeksem. Tidligere brukt betametason (Betnovat) med ok effekt. Hva anbefales brukt under svangerskap? Er pimekrolimus (Elidel) et alternativ? Spørsmål fra allmennlege.

Svar: Vi har ikke funnet retningslinjer for behandling av håndeksem hos gravide.

Generelt er hovedprinsippene i behandling av håndeksem å unngå allergener og irritanter, hyppig påføring av mykgjørende og fuktighetsgivende kremer og riktig bruk av topikale kortikosteroider (1). Av antiinflammatorisk behandling finnes foruten topikale kortikosteroider også ultrafiolett lys, Bucky-stråler, systemisk behandling (bl.a. azatioprin, metotreksat, ciklosporin, retinoider, kortikosteroider), tjære og topikale kalsinevrinhemmere (takrolimus, pimekrolimus). Kortikosteroidkrem (og salve) er imidlertid fremdeles en hjørnesten i behandlingen av alle typer håndeksem (2). Lys/strålebehandling og systemisk behandling er ikke omtalt i vår utredning.

Topikale kortikosteroider
RELIS har tidligere utredet bruk av topikale kortikosteroider under graviditet og anbefalingen inndeles etter hvor potent kortikosteroidet er (3):

Preparater i gruppe I (hydrokortison) kan brukes av gravide og ammende.

Preparater i gruppe II (hydrokortisonbutyrat og desonid) kan brukes dersom det er indikasjon for det. Men smøring på større hudområder over lengre tid bør unngås.

Preparater i gruppe III (betametason, desoksymetason, fluocinolonacetonid, fluocinonid, mometason og flutikason) skal bare brukes på streng indikasjon hos gravide og bare på mindre hudområder.

Preparater i gruppe IV (klobetasol) anbefales ikke brukt hos gravide og ammende.

Risiko ved bruk av kortikosteroider under svangerskap er diskutert, både ved lokal og systemisk behandling. Kortikosteroider har vist økt insidens av leppe-ganespalte i dyrestudier (mus, rotter, kaniner). Det har blitt utført flere humane epidemologiske studier på bruk av kortikosteroider under svangerskap. En systematisk gjennomgang av disse studiene konkluderer med at det ikke er påvist at bruk av kortikosteroider i svangerskapet fører til økt risiko for misdannelser, men det er en mulig risiko for leppe-ganespalte. Etter systemisk langtidsbehandling av gravide med kortikosteroider har det blitt påvist redusert fødsels- og placentavekt. Det foreligger også en risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet (4).

Absorpsjon og dermed systemisk effekt av topikal bruk av kortikosteroider kan forekomme. Okklusjon vil gi økt systemisk opptak av kortikosteroider (5) og bør unngås hos gravide. Salver har en okkluderende effekt, dette gir økt effekten av behandlingen i forhold til kremer (2), men salver vil samtidig kunne gi større systemisk absorpsjon enn ved bruk av krem.

Når det gjelder betametason (Betnovat) sier preparatomtalen for Betnovat at preparatet på grunn av muligheten for systemisk absorpsjon ikke bør brukes av gravide på større hudområder over lengre tid (6). Ved liten til moderat bruk av topikal betametason vil systemisk eksponering imidlertid være begrenset, og det er ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk.

Takrolimus og pimekrolimus (Elidel)
Generelt bør disse forbeholdes pasienter som ikke responderer tilstrekkelig på kortikosteroidbehandling eller har uakseptable bivirkninger. Hos de fleste har tacrolimussalve 0,1 % en effekt svarende til gruppe II-III kortikosteroid, mens pimecrolimuskrem svarer til gruppe I (3). Systemisk bruk av kalsinevrinhemmere bør unngås under graviditet, men en kilde angir at topikal takrolimus kan anvendes uten risiko under graviditet, og at topikal pimekrolimus kan anvendes på mindre hudområder. Det mangler imidlertid human erfaring (7). Siden disse legemidlene normalt ikke er førstevalg og de uansett ikke tilsvarer mer effekt enn kortikosteroider i gruppe I, II eller III, så anser vi topikale kortikosteroider som et tryggere valg til gravide.

Konklusjon
Ikke-medikamentelle tiltak er viktig ved håndeksem og kvinnen bør være nøye med å følge disse for å begrense eksemets aktivitet. Riktig bruk av topikale kortikosteroider er en hjørnesten i behandling av håndeksem og er ikke kontraindisert hos gravide, men potente steroider (gruppe III, f.eks. Betnovat) bør kun brukes på klar indikasjon og bruk over større hudområder over lengre tid frarådes. Fortrinnsvis brukes krem foran salve. De aller mest potente steroidene bør unngås (gruppe IV). Henvisning til spesialist kan også vurderes hvis eksemet er vanskelig å behandle, eventuelt for å vurdere lysbehandling.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (Sett 20. februar 2009).
  2. Institut for Rationel Farmakoterapi. Behandling af håndeksem 2008 (http://www.irf.dk).
  3. RELIS database 2009; spm.nr. 3265, RELIS Øst. (www.relis.no)
  4. RELIS database 2007; spm.nr. 2076, RELIS Øst. (www.relis.no)
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 737-8.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betnovat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28. oktober 2008).
  7. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. Takrolimus, pimecrolimus. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist oppdatert: 1. september 2007).