Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Legemiddelinteraksjoner og karsinogenitet av kanelpulver



Fråga: Flere pasienter bruker kanelpulver i mengder opptil 1 teskje daglig for blant annet å bedre helse, øke forbrenning og oppnå vekttap. Allmennlege spør om det er kjente interaksjoner mellom kanelpulver og vanlige legemidler brukt i allmennpraksis og om kanelpulver er karsinogent i slike mengder.

Svar: Tidligere var kanel synonymt med Cinnamomum zeylandicum (ceylonkanel), men i dag er det Cinnamomum aromaticum (cassiakanel) som i hovedsak brukes på det norske markedet (1).

Cassiakanel inneholder kumarin i konsentrasjoner 0,004-1,2 %, dette er høyere konsentrasjoner enn i ceylonkanel (2). Mattilsynet tillater maksimalt 2 mg kumarin per kg ferdig næringsmiddel (1). Svært høye doser av kumarin (50-7000 mg daglig) kan resultere i hepatotoksisitet som er reversibel ved seponering. I de fleste tilfeller vil ikke inntak av cassiakanel medføre inntak av store nok mengder av kumarin til å medføre signifikant toksisitet, men langvarig inntak av høye doser kan forverre situasjonen hos pasienter med leversykdom. Samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler kan teoretisk øke risikoen for leverskade (2).

Dokumentasjonen på sikkerhet og toksisitet av kanel er begrenset. Ingen legemiddelinteraksjoner er dokumentert for kanel (3,4). Kanel hevdes av noen å ha blodglukosesenkende effekter, men dokumentasjonen på effekt er motstridende og mangelfull. Dersom kanel virkelig har blodglukosesenkende effekt, kan det bli nødvendig å justere dosen av blodglukosesenkende legemidler ved samtidig bruk (2,3,5). En kilde oppgir at kanel har vist østrogenaktivitet in vitro og derfor bør brukes med forsiktighet hos pasienter med hormonsensitiv sykdom (3). Grunnet innhold av kumarin kan kanel i teorien gi økt INR hos pasienter som benytter antitrombotiske legemidler (3).

Kanel inneholder små mengder fenoler, blant annet eugenol. En kilde oppgir at eugenol har vist en svak tumorpromoterende aktivitet på musehud, men også svak cytotoksisk aktivitet mot en kreftcellelinje (4).

Mattilsynet oppgir at normal bruk av kanel som krydder, eksempelvis i kaker, i boller eller på grøt medfører ingen helserisiko. Enkelte internettsider gir anbefalinger om å spise teskjevis med kanel for å normalisere blodglukosenivå ved diabetes, men Mattilsynet fraråder å følge dette rådet da det kan føre til for høyt inntak av kumarin. Videre fraråder Mattilsynet å spise kosttilskudd som inneholder store mengder kanel daglig (1).

Konklusjon
Teoretisk kan kanel ha en additiv blodglukosesenkende effekt brukt sammen med blodglukosesenkende midler, samt gi økt INR hos pasienter som bruker antitrombotiske legemidler, men ingen interaksjoner mellom kanel og legemidler er dokumentert. Det er ikke kjent om kanel er karsinogent i slike mengder.

Referenser:
  1. Mattilsynet. Kanel og kumarin. http://www.matportalen.no (Sist oppdatert: 2. juni 2008).
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Cassia cinnamon. http://www.naturaldatabase.com/ (26. februar 2009).
  3. Memorial Sloan-Kettering Cancer Center. About Herbs. http://www.mskcc.org/mskcc/html/84132.cfm (26. februar 2009).
  4. Barnes J, Anderson LA, Phillipson JD, Herbal Medicines. Pharmaceutical Press. Electronic version (26. februar 2009).
  5. RELIS database 2008; spm.nr. 2840, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)