Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og amming



Fråga: En ung kvinne med ADHD har nylig blitt mor. Hun bruker ikke metylfenidat (Ritalin) nå men brukte for ca 1 år siden 5 tabl daglig avhengig av type aktivitet. Brukte vanligvis 20mg + 20mg + 10mg i hverdagen med skole og lekser, men ikke i helger og ferie. Lege spør om det er mulig at pasienten kan bruke metylfenidat deler av dagen og likevel amme for eksempel om kvelden og tidlig morgen før første dose? Forutsetningen er at hun pumper seg om dagen og ettermiddagen og ikke bruker den melken. Barnet vil være ca 5-6 mnd gammelt når dette er aktuelt. Generell litteratur sier at metylfenidat ikke er forenlig med amming, men samtidig har metylfenidat kort halveringstid. Er det gjort noen studier eller målt noe overgang i morsmelk i forhold til tid? Hva råder RELIS?

Svar: På bakgrunn av lav molekylvekt kan man forvente overgang til morsmelk (1). Det finnes få rapporter på overgang av metylfenidat til brystmelk.

I en studie med tre kvinner som tok gjennomsnittlig 52 mg metylfenidat daglig ble barnets dose målt og beregnet til 0,9 % av morens vektjusterte dose. Plasmakonsentrasjonen av metylfenidat ble målt hos ett barn, denne var under deteksjonsgrensen (<1 ug/L). Disse nivåene er sannsynligvis for lave til å være klinisk relevante (2).

Hos en kvinne som brukte 80 mg metylfenidat daglig (40 + 40 mg) ble barnets relative dose målt og beregnet å være 0,2 % av vektjustert maternell dose (2-5). Maksimal metylfenidatkonsentrasjon i melk, målt 2 timer etter inntak, korresponderte til en vektjustert dose hos barnet på 0,52 % (4). Metylfenidat ble ikke detektert i plasma (< 0,1 ug/L) hos barnet målt 5,3 timer etter første dose, 1,3 timer etter andre dose, og det ble heller ikke observert bivirkninger hos det 6,4 måneder gamle barnet (2-5).

Hos en kvinne som brukte 15 mg metylfenidat daglig (5 + 15 mg) ble det målt og beregnet at barnet gjennom brystmelk ble eksponert for 0,16 % av morens vektjusterte dose (2,4,6). Det ble ikke detektert metylfenidat i brystmelk 20-21 timer etter morens inntak (2,6). Den maksimale konsentrasjonen som ble målt i brystmelk korresponderer til en vektjustert dose hos barnet på 0,38 % (4).

Når barnets dose er over 10 % av morens vektjusterte dose, anses det generelt at det finnes en reell risiko for farmakologiske effekter hos barnet. Dersom barnet eksponeres for mindre enn 10 % av maternell vektjustert dose er legemidlet relativt trygt (2,5,7).

En kilde kommenterer at risikoen for bivirkninger hos barnet ved amming når mor bruker metylfenidat er størst den første måneden etter fødselen, og bivirkninger er sjeldne hos barn over 6 måneder (3). For å ytterligere minimere mengde legemiddel barnet eksponeres for kan amming unngås i tidsrommet der konsentrasjonen av metylfenidat vil være høyest, i noen timer etter inntak av tabletter med rask frigjøring. Dersom barnet skal ammes bør det observeres med tanke på tegn til sentralnervøs stimulering som redusert apetitt, insomnia og irritabilitet (3).

Konklusjon
Det finnes lite dokumentasjon på risikoen for barnet ved bruk at metylfenidat ved amming, og amming ved bruk av metylfenidat kan derfor ikke generelt anbefales. Et fåtalls rapporter viser at metylfenidat går over i morsmelk, men dosen barnet eksponeres for er svært lav. Da barnet i dette tilfellet vil være 5-6 måneder gammelt når bruk av metylfenidat vil være aktuelt, vurderes risikoen for at barnet vil påvirkes som lav. Amming morgen og kveld som spørsmålsstiller foreslår synes relativt trygt i det aktuelle tilfellet, og ut fra tilgjengelige data ser det også ut til at amming kan gjennomføres uten spesielle hensyn til ammetidspunkt. Dersom barnet ammes mens mor bruker metylfenidat må likevel barnet observeres med tanke på symptomer på sentralnervøs stimulering.

Referenser:
  1. RELIS database 2008; spm.nr. 5034, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2008; 13th ed.: 19, 629-30.
  3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 1196.
  4. Drugline database (Sverige) 2007; spm.nr. 23217.
  5. Hackett LP, Kristensen JH. Methylphenidate and breast-feeding. Ann Pharmacother 2006; 40(10): 1890-1.
  6. Spigset O, Brede WR. Excretion of methylphenidate in breast milk. Am J Psychiatry 2007; 164(2): 348.
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (5. mars 2009).