Røyking og depresjon
Fråga: Kan røyking påvirke serotonin og forverre depresjon? Fra en psykiater.
Svar: Flere epidemiologiske undersøkelser tyder på at depresjon er vanligere blant røykere enn ikke-røykere. En norsk studie tyder på en kausal sammenheng fra røyking til depresjon. Studien er basert på et stort, tilfeldig utvalg av befolkningen der alle ble intervjuet ved bruk av et strukturert diagnostisk intervju. Risikoen for depresjon var fire ganger høyere for storrøykere (> 20 sigaretter daglig) enn for de som aldri hadde røykt (risikoratio 4,3; 95 % KI 1,9 - 10,2) (1). En annen studie bygger på data fra 60 000 deltakere i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Studien viser sterkest forbindelse med røyking når personen både har angst og depresjon, nest sterkest ved angst uten depresjon, og at det bare er en marginal sammenheng med røyking ved depresjon uten angst. Det var ingen reduksjon i angst og depresjon over tid etter røykeslutt (2).
Disse studiene er basert på epidemiologiske data og ser på sammenhengen mellom røyking og depresjon ut fra psykososiale faktorer som for eksempel inntekt, utdanning, sivilstatus, fysisk aktivitet, somatisk sykdom med mer. Patofysiologiske mekanismer er selvsagt ikke undersøkt her. Det er imidlertid uklart i litteraturen om hvor vidt nikotin påvirker reseptormedierte aktiviteter og den nevronale mekanismen som ligger bak depresjon. Tilgjengelig litteratur antyder at nikotin-acetylcholin-reseptorer (nAChRs) er involvert i alvorlig depresjon (3,4). Antidepressive effekter av både nikotin og den ikke-selektive nAChRs-anatgonisten mekamylamin er rapportert hos dyr. En nylig publisert artikkel påstår at nikotin øker serotonerg og noradrenerg nerveaktivitet og fremmer frigjøring av serotonin og noradrenalin. Resultatene i denne artikkelen er basert på en dyrestudie og viser at nikotin, men ikke mekamylamin, kan forsterke den antidepressive effekten av både serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (3).
En klinisk studie fra 2008 undersøkte effekten av mekamylamin (n=11) versus placebo (n=10) som tilleggsbehandling, i en 8 ukers periode, hos 21 pasienter med alvorlig depressiv lidelse som ikke responderte på SSRI. Man fant en signifikant (P < 0,05) reduksjon i depressive symptomer ved bruk av Hamilton Depression Rating Scale hos mekamylamin-gruppen sammenlignet med placebo-gruppen. Studien konkluderer med at nikotinantagonisten kan bidra til forbedring av behandlingsstrategien hos SSRI-refrektære pasienter med alvorlig depressiv lidelse (4).
Nikotin i lave doser er antatt å ha antidepressive effekter og normalisere søvnmønstret hos deprimerte personer som aldri har røykt tidligere. Kronisk eksponering for nikotin antas imidlertid å kunne redusere serotonin og dets metabolitter hos dyr. Det er gjort studier på hvorvidt dette også er tilfelle hos mennesker. I en postmortalstudie etter suicid hadde røykere lavere nivåer av serotonin og dets metabolitter i ulike hjerneområder enn ikke-røykere. Røykere hadde også lavere serotoninmetabolitter i cerebrospinalvæske (5).
Konklusjon: Det er i litteraturen motstridende informasjon om hvor vidt røyking (nikotin) kan påvirke reseptormedierte aktiviteter som ligger bak depresjon. De fleste studier er gjort hos dyr. Humane studier som er utført er små og av for kort varighet for at resultatene kunne generaliseres til befolkningen, spesielt storrøykere. Det antas at nikotin ved kort tids bruk og i lave doser kan fremme frigjøring av serotonin og noradrenalin og bidra til antidepressive effekter av SSRI. Kronisk eksponering for nikotin antas derimot å kunne redusere serotonin. Andre studier viser imidlertid at en nikotinantagonist kan virke som et antidepressivum. Psykososiale risikofaktorer for utvikling/forverring av depressive tilstander og røyking er kompliserte og overlappende. Det kan dermed være vanskelig å vurdere effekten av røyking på et enkelt reseptorsystem uten å ta hensyn til alle disse risikofaktorer basert på resultater fra små og kortvarige kliniske studier.
Referenser:- Hem E. Er røyking årsak til depresjon? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:575.
- Mykletun A et al. Smoking in relation to anxiety and depression: Evidence from a large population survey: The HUNT study. Eur Psychiatry 2008 Mar; 23(2):77-84.
- Andreasen JT, Redrobe JP. Nicotine, but not mecamylamine, enhances antidepressant-like effects of citalopram and reboxetine in the mouse forced swim and tail suspension tests. Behav Brain Res 2009 Jan 30; 197(1):150-6.
- George TP et al. Nicotinic antagonist augmentation of selective serotonin reuptake inhibitor-refractory major depressive disorder: a preliminary study. J Clin Psychopharmacol 2008 Jun; 28(3):340-4.
- Hughes JR. Smoking and suicide: A brief overview. Drug Alcohol Depend 2008 Dec 1; 98(3):169-78.