Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Druesukker og bivirkninger



Fråga: Henvendelse fra en farmasøyt ved et apotek. En kunde har henvendt seg med spørsmål om bivirkninger av druesukker. Om det kan brukes som rusmiddel, om det er skadelig og om det kan gi adferdsendringer.

Svar: Druesukker i form av tabletter inneholder glukose som er sentral i kroppens energiomsetning (1). Glukose absorberes i tarm og oksyderes i kroppens celler til karbondioksyd og vann. Når glukose metaboliseres dannes det energi i form av ATP som cellene behøver for å leve.

De fleste bivirkninger assosiert med glukose er gjerne assosiert med intravenøs administrering, og de skyldes da gjerne manglende regulering av blodsukker, væskebalanse, syre-base forhold og elektrolyttnivå. Druesukker i form av tabletter brukes gjerne for å gi hurtig energi ved behov, ved for eksempel anstrengelser. Spesielt i situasjoner hvor man er sliten og medtatt kan inntak av druesukker virke oppkvikkende. Tilførsel av raskt absorberbare karbohydrater utnyttes derfor i en rekke sportsdrikker som for eksempel XL-1. Noen direkte ruseffekt av inntak av karbohydrater har vi ikke kjennskap til.

Blodsukkeret reguleres nøye i kroppen, og ved inntak av større mengder karbohydrater peroralt (som for eksempel druesukker) vil dette reguleringssystemet sørge for at blodsukkeret ikke forblir høyt. Ved sykdommer som diabetes vil et eller flere elementer i dette reguleringssystemet begynne å svikte med en dårlig regulering av blodsukkeret som følge. Både for lavt (hypoglykemi) og for høyt blodsukker (hyperglykemi) er assosiert med en rekke skadelige effekter i kroppen.

Visse tilstander har blitt assosiert med sukker-hunger (2). I en studie fant man at eksessivt inntak av søtsaker og sjokolade er assosiert med atypiske depressive trekk, og at denne form for inntak særlig sees hos kvinner. Generelt vil dyr, inkludert mennesker, foretrekke mat som samtidig er søt og har et høyt innhold av fett, og det er spekulert i om den påståtte euforiske effekten av sjokolade skyldes at påvirkning av smaksansen i munnen som gir en stimulerende nevrokjemisk påvirkning av hjernen (3).

Hyperaktivitet og adferdsproblemer i barnealder har ofte blitt assosiert med inntak av sukker og kunstig søtstoff som aspartam. Hurtig økning i blodglukose etter inntak, reaktiv hypoglykemi eller allergiske responser har blitt postulert som mulige mekanismer. Kontrollerte studier har imidlertid ikke bekreftet noen sammenheng mellom sukkerinntak og hyperaktivitet eller adferdsendringer hos barn (4).

Konklusjon Inntak av raskt absorberbare karbohydrater kan virke oppkvikkende ved fysiske anstrengelser uten at det gir noen form for rus. Inntak av raskt absorberbare karbohydrater har blitt assosiert med adferdsforstyrrelser hos barn. Kontrollerte studier har imidlertid ikke kunne bekrefte noen sammenheng.

Referenser:
  1. Drugdex, Drug Evaluations. Dextrose. Micromedex database 1974-1997 vol. 94.
  2. Schuman M et al. Sweets, chocolate and atypical depressive traits. J Nerv Ment Dis 1987; 175: 491-5.
  3. Max B. This and that: chocolate addiction, the dual pharmacogentics of aspargus eaters, and the arithmetic freedom. Trends Pharmacol Sci 1989; 10: 390-3.
  4. Drugdex, Drug Consults. Hyperactivity, sucrose and artificial sweetners. Micromedex database 1974-1997; vol. 94.