Blodstillende stift med aluminium
Fråga: Flere kunder på ett apotek bruker en blodstillende stift, som inneholder aluminiumsulfat, i forbindelse med neseblødning (epistaxis). Farmasøyten spør RELIS om råd for å ta stilling til denne praksis. Er det skadelig å bruke sånne stifter regelmessig i nesen? Hva slags råd burde man gi i slike tilfeller?
Svar: Generelt er behandlingen av neseblødning ikke-medikamentell. Pasienten skal sitte foroverbøyd, men skal ikke legges ned. Kompresjon er det viktigste i behandlingen. Lokal avkjøling (kald klut) og fremre tamponade kan være aktuelt. Neseblødning hos barn sitter gjerne fortil og lar seg greit kontrollere ved utvendig kompresjon (1).
Pasienter med alvorlige eller residiverende neseblødninger henvises til lege for videre utredning. Det kan foreligge hemorragisk diatese, angiectasier og fibroangiomer og medikamentell selvbehandling kan maskere grunnlidelsen (1). Overdosering av antikoagulantia kan også være årsak til at pasienten presenterer et ønsket om selvbehandling av neseblødninger.
Det finnes ulike medikamentelle behandlinger av epistaxis, men vi fant ingen opplysninger om at aluminiumsulfat har blitt brukt for det formålet.
Aluminiumsalter blir brukt i forskellige dermatologiske preparater og oralt i antacida. Bortsett fra ved parenteral administrering og ved administrering hos pasienter med nyresvikt er aluminium lite toksisk (2). Bruk av aluminiumfosfat på huden i forbindelse med småkutt kan imidlertid ikke uten videre sammenliknes med bruk på slimhinne. I og med at aluminiumsulfat ikke blir brukt i nesen, foreligger det ingen kliniske opplysninger om den lokale toksisiteten i nesehulen. Aluminiumsulfats virkningsmekanisme er adstringerende (= presipitasjon av proteiner) og korrosiv (3). En uheldig effekt på neseslimhinnen ved bruk av aluminiumsulfat på den skisserte måten kan vi derfor ikke utelukke.
Konklusjon:
Behandling av epistaxis er i utgangspunktet ikke-medikamentell. Til tross for at virksomheten av en aluminiumsulfatstift i behandlingen av neseblødninger er plausibel, kan vi ikke generelt anbefale en slik behandling p.g.a. manglende dokumentasjon om sikkerheten.
- http://www.legeforeningen.no/prosedyreperm/m
- Ellenhorn MJ editor. Medical Toxicology 1997; 2nd ed.: 1532-6.
- Martindale. Aluminium Sulphate, Aluminium, Alum. Micromedex database 1974-1997; vol. 94.