Medikamentell behandling av motoriske tics
Fråga: Pasient med motoriske tics, men ingen verbale symptomer eller Tourettes. Har i det siste opplevd en forverring av de motoriske ticsene, spesielt ved emosjonelle tilstander. Dette plager ham slik at det går utover hverdagen. Lege har startet behandling med 50 mg haloperidol til å begynne med. Pasienten informeres om å bearbeide de emosjonelle tingene, og dette kan bedre seg uten medikamenter. Spørsmålet er om det er andre medikamenter en bør bruke da pasienten ikke har Tourettes syndrom?
Svar: De vanligste medikamentgruppene benyttet i symptomatisk behandling av tics er antipsykotika og alfa-agonister (2). Det er imidlertid omdiskutert hvilket legemiddel som bør være førstevalg. Mange av pasientene med tics har også tilleggslidelser som tvangslidelse (OCD) eller ADHD (1), noe som må tas hensyn til i valg av behandling. Effektiv behandling av eventuelle komorbide tilstander kan ofte føre til samtidig bedring av tics-symptomene (1). I dette tilfellet kjenner vi ikke årsaken til pasientens tics, utover at det ikke dreier seg om Tourettes syndrom. Vi vet heller ikke om det foreligger tilleggslidelser. Behandlingsalternativene for tics synes imidlertid å være de samme uavhengig av om det dreier seg om Tourettes syndrom eller en annen tics-forstyrrelse.
Behandlingsalternativer
Dopamin-reseptor-blokkerende midler angis som de mest effektive mot tics (2,3). Førstegenerasjons lavdoseantipsykotika som haloperidol har god virkning på ticssymptomer (1). Haloperidol reduserer tics med 60-90% hos ca. 70% av pasientene (3). På grunn av bivirkninger er det imidlertid kun en mindre andel, kanskje 20-30%, som fortsetter behandlingen med haloperidol over lengre tid. Pimozid var tidligere et registrert preparat i Norge, men må nå skaffes på godkjenningsfritak. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at pimozid har samme effekt på tics som haloperidol, og at pimozid har vært foretrukket av mange pga. mindre ekstrapyramidale bivirkninger og sedasjon. Det er imidlertid en risiko for kardiotoksisitet (1).
Nyere atypiske antipsykotika har vært brukt de senere år i behandlingen av Tourettes syndrom. Denne gruppen antipsykotika har bl.a. mindre ekstrapyramidale bivirkninger enn førstegenerasjons lavdoseantipsykotika (1). Risperidon fremkommer i flere kilder som et aktuelt førstevalg ved behandling av tics (1,3,4). Risperidon er like effektivt som pimozid, og gir færre bivirkninger (3). Olanzapin har også vist effekt i randomiserte kontrollerte studier. Den kombinerte dopamin agonist/antagonisten aripiprazol har vist lovende effekt mot tics, men her er det enda ikke publisert noen kontrollerte studier (2). Denne synes å gi langt mindre problem med vektøkning, noe som sees relativt hyppig ved bruk av andre nyere antipsykotika (1).
Alfa-agonisten klonidin har moderat effekt mot tics, og kan gi tics-reduksjon i 20-40% av tilfellene. Den har best dokumentert effekt når tics eller Tourettes syndrom forekommer samtidig med symptomer på tvangssyndrom og/eller hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD (1,2).
Andre mulige behandlingsalternativer er omtalt i en oversiktsartikkel fra 2009 som omhandler behandling av tics (2, vedlagt).
Konklusjon
De aktuelle medikamentelle behandlingsalternativene mot tics-symptomer synes å være de samme uavhengig av om ticsene skyldes Tourettes syndrom eller en annen tics-forstyrrelse.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (24. juni 2009).
- Shprecher D, Kurlan R. The management of tics. Movement Disorders 2009; 24(1): 15-24.
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (24. juni 2009).
- RELIS database 2008; spm.nr. 5027, RELIS Vest. (www.relis.no)