Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Escitalopram og føtal emaljeskade



Fråga: En kvinne har brukt escitalopram (Cipralex) 10-20mg daglig under svangerskap. Nå har sønnen på 5 år fått påvist emaljeskader på tennene, som i følge tannlegen stammer fra fosterstadiet. Kvinnen brukte også cetirizin (Zyrtec), men ellers ingen andre legemidler. Farmasøyt lurer på om escitalopram kan ha forårsaket disse skadene.

Svar: Ved søk i tilgjengelig litteratur får vi ingen treff på emaljeskader i forbindelse med escitaloprambruk.

I WHO sin bivirkningsdatabase* er det circa tredve rapporter som omhandler citalopram og tannskader, hvorav et fåtall dreier seg om overflateskader, og ingen er spesifisert som fosterskade. For escitalopram finnes ingen rapporter på tannskader (1). Ved søk i den norske bivirkningsdatabasen er det ingen treff på tannskader i forbindelse med escitalopram eller citalopram (2).

Det er stilt spørsmål ved om barn eksponert for selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i fosterlivet kan ha en høyere risiko for utviklingsmessige tannanomalier som anodontia og hypodontia, da serotonin er vist å være et viktig signalstoff i tannutviklingen tidlig i svangerskapet. Studier viser at serotonin muligens har en aktiv rolle i tannutviklingen også etter at amelogenesen (dannelsen av tannemalje) har startet (3).

Klinisk erfaring med bruk av escitalopram under graviditet er begrenset. Få prekliniske studier er gjort, og informasjon og data vedrørende sikkerhet ekstrapoleres fra citalopram på grunn av likheten mellom disse to stoffene (4). Embryotoksiske effekter som reversibel forsinket ossifisering er sett ved maternal toksisk dosering i dyrestudier (=30 ganger maksimal human dosering). Den kliniske betydningen av dette er ikke kjent (5).

Utifra dette kan det ikke utelukkes at det kan være en sammenheng mellom morens bruk av SSRI i graviditeten og barnets føtale emaljeskade, selv om det ikke har lyktes oss å finne tilsvarende saker. Dersom det er mistanke om at emaljeskaden skyldes maternal escitaloprambruk under graviditeten, oppfordrer vi til å melde bivirkningen til RELIS.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referenser:
  1. Verdens helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 16.07.2009.
  2. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen, søk 16.07.2009.
  3. Moiseiwitsch J. The role of serotonin and neurotransmitters during craniofacial development. Crit Rev Oral Biol Med 2000; 11(2):230-9.
  4. Statens legemiddelverk. Produktomtale (SPC). Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (oppdatert 12.06.2008).
  5. Statens legemiddelverk. Produktomtale (SPC). Cipramil. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (oppdatert 13.05.2008).