Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kaliumjodid i forbindelse med scintigrafiprosedyrer



Fråga: Kan kaliumjodid brukes i forbindelse med scintigrafiprosedyrer istedenfor Lugols løsning? Hva er generelt jod og jodids metabolisme? Henvendelse fra en apotekfarmasøyt.

Svar: Lugols løsning inneholder både kaliumjodid og jod. I den vandige løsningen eksisterer det et ekvilibrium mellom jod, jodid og trijodid. Uten jodid i løsningen ville jod være meget tungtoppløslig i rent vann. Lugols løsning er ett av de jodpreparatene som brukes i forbindelse med binyrescintigrafi med radioligandene 131I-metylkolesterol og 131I-MIBG (131I-metajodobenzylguanidin) (1,2,3).

En uønsket bieffekt av den nevnte diagnostikken er at det spaltes av radioaktiv jod fra radioliganden, som da kan tas opp i pasientens tyreoidea. For å skåne kjertelen for unødvendig belastning med radioaktiv jod metter man den med jod ved oral administreringen av et jodpreparat (3). Tyreoideas jodid-transportsystem mettes og jodids omdanning til organisk bunnet jod i tyreoidea hemmes. Den norske legemiddelhåndboken nevnes i den forbindelsen bruk av kaliumjodid tabletter (3). Mettet kaliumjodid løsning brukes også (2).

Ved vanlig opptak av jodider fra ernæringen utskilles 85 - 90 % av den absorberte jodiden direkte i urinen. Den resterende delen blir hovedsakelig tatt opp av tyreoidea (4). Når elementær jod (I2) blir absorbert systemisk, blir det raskt omdannet til jodid (I-). Jod utskilles renalt, for det meste i form av jodid (4). Mer nøyaktige kinetiske opplysninger om jod/jodid som legemiddelform fant vi ikke.

Tyreoidea-blokkerende doseringer ved nukleærmedisinske prosedyrer (og nukleære katastrofer) finnes i ulike kilder:

Norsk legemiddelhåndbok nevner tabletter som skulle inneholde 30 mg jod i formen av (ca. 39.2 mg) kaliumjodid (3). En tablett administreres før injeksjonen med radioligand og etterpå er doseringen en tablett daglig i åtte dager eller inntil scintigrafi er avsluttet. Det finnes imidlertid ingen tabletter med den nevnte styrken på det norske markedet (verken registrert eller uregistrert).

I Martindale (5) blir doser fra 100 til 150 mg kaliumjodid foreslått. En dose tas 24 timer før prosedyren og det fortsettes med en daglig dose i inntil ti dager.

FDA anbefaler i 1982 doseringen 130 mg kaliumjodid per døgn (oralt) i 3 til 7 dager. Den tyreoidea-blokkerende effekten av en enkel dose av 130 milligram kaliumjodid varer 24 til 48 timer (6).

En fransk internettkilde gir en nokså unøyaktig dosering for Lugols løsning (7): 30 dråper per døgn fra to dager før til 6 dager etter prosedyren (Lugols løsning inneholder jod og kaliumjodid til sammen tilsvarende ca. 126 mg elementær jod per ml).

Konklusjon
Ved forskjellige indikasjoner hvor systemisk effekt er ønskelig, kan kaliumjodidpreparater til oralt bruk benyttes istedenfor Lugols løsning, fordi elementær jod etter absorpsjon straks omdannes til jodid.

Referenser:
  1. Creighton University Medical Center Radiology.Creighton.Edu ADRENAL SCINTIGRAPHY http://radiology.creighton.edu/Board%20Review%20Notes%20Folder/sub-nucs-adrenal (11.12.1997).
  2. [131I] 6-beta-iodomethyl-19-norcholesterol: NP-59 Pharmacology and Physiology http://192.138.33.222/williams/NucMed/GU19.htm (11.12.1997).
  3. Norsk legemiddelhåndbok 1996-97: 834-43.
  4. Drugdex, Drug Evaluations. Iodide. Micromedex database 03/97; vol. 94.
  5. Martindale. Potassiun iodide. Micromedex database 1974-1997; vol. 94.
  6. Drugdex, Drug Evaluations. Potassium iodide. Micromedex database 09/96; vol. 94.
  7. 2-3-2 Pathology of the adrenal cortex and radioisotopic investigation 3- Iodocholesterol scintigraphy http://www.univ-st-etienne.fr/lbti/surren/acosu23.htm (11.12.1997).