Acetylcystein ved trikotillomani
Fråga: En allmennlege har en pasient med trikotillomani som har lest om behandling med n-acetylcystein peroralt, men i høyere doser enn for KOLS. Har dette dokumentert effekt? Finnes det alternative preparater?
Svar: Trikotillomani kjennetegnes ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Prevalensen var i en studie anslått til 4%, mens hele 10% på ett eller annet tidpunkt i livet hadde nappet hår slik at det ble synlige flekker (1).
Ved søk i tilgjengelig litteratur finner vi kun én studie (2) og to kasusrapporter (3) der acetylcystein er brukt ved trikotillomani. Studien er dobbeltblindet og placebokontrollert og inkluderer totalt 50 pasienter med trikotillomani. Pasientene ble randomisert til enten acetylcystein eller placebo i en 12-ukers periode der dosen var 1200 mg daglig i starten og ble økt til 2400 mg daglig etter 6 uker hos de som ikke hadde god nok respons. Man fant at gruppen som hadde fått acetylcystein hadde signifikant større reduksjon i hårutnapping på to skalaer som måler grad av trikotillomani. 56% av pasientene som fikk acetylcystein ble mye eller svært mye bedre, målt på "Clinical Global Impression scale", sammenlignet med 19% i placebogruppen. Signifikant bedring ble vist først etter 9 ukers behandling. Det var ingen rapporterte bivirkninger (2). I den ene kasusrapporten var acetylcystein brukt hos en pasient med trikotillomani, mens den andre pasienten hadde både trikotillomani og patologisk neglebiting. Begge pasientene fikk acetylcystein 600 mg/dag, men på grunn av lav respons ble dosen økt til henholdsvis 1800 mg og 2400 mg daglig med god effekt (3).
Hypotesen for acetylcystein sin effekt ved trikotillomani er at dette virker ved å normalisere ekstracellulær glutamatkonsentrasjon i nukleus accumbens. Redusert funksjon av glutamat er sett ved lidelser med tvangstanker ("obsessive compulsive disorder") (2-3).
Det finnes ingen terapianbefalinger for trikotillomani med bakgrunn i at det finnes lite data på dette området. Legemiddelstudiene inkluderer kun et lite antall deltakere hver. Det er gjort flest studier på antidepressiva, spesielt SSRI, men totalt sett dreier det seg kun om 6 studier på medikamentell behandling. Effekten av SSRI har ikke vært overbevisende. Med bakgrunn i dette har man begynt å undersøke andre legemidler, som f.eks acetylcystein. Det påpekes generelt at man trenger flere studier med lenger varighet for å kunne evaluere legemiddeleffekter ved trikotillomani (2,4). Med bakgrunn i at dette er et område med manglende konsensus skal Cochranesamarbeidet utarbeide en oversiktsartikkel som skal omhandle farmakoterapi ved trikotillomani (5). Norsk elektronisk legehåndbok anbefaler at medikamentell behandling ved trikotillomani bare bør benyttes som adjuvant behandling. Kognitive og læringspsykologiske fremgangsmåter regnes som mest effektive ikke-medikamentelle metoder (1).
Konklusjon
Dokumentasjonen for behandling av trikotillomani med acetylcystein er svært sparsom og utgjøres av én liten placebokontrollert studie og to kasusrapporter. Generelt er det lite dokumentasjon for behandlingsalternativene ved trikotillomani, og det er behov for flere studier, spesielt med lenger varighet. Foreløpig anbefales ikke legemiddelbehandling alene ved trikotillomani. Kognitiv og læringspsykologisk behandling kan være aktuelt.
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (03.11.2009).
- Grant JE, Odlaug BL, Kim SW. N-Acetylcysteine, a glutamate modulator, in the treatment of trichotillomania. A double-blind, placebo-controlled study. Arch Gen Psychiatry 2009; 66(7): 756-63.
- Odlaug BL, Grant JE. N-Acetyl cysteine in the treatment of grooming disorders. J Clin Psychopharmacol 2007; 27(2): 227-9.
- Chamberlain SR, Odlaug BL et al. Trichotillomania: neurobiology and treatment. Neurosci Biobehav Rev 2009; 33(6): 831-42.
- Hoppe L, Ipser JC et al. Pharmacotherapy for trichotillomania (Protocol). Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1. Art. No.: CD007662. DOI: 10.1002/14651858.CD007662.