Tardive dyskinesier og antipsykotika / SSRI
Fråga: En 49 år gammel kvinne har fått diagnosen tardive dyskinesier etter et opphold på nevrologisk avdeling. Pasienten har for mange år siden (ca. 15) brukt Nozinan (levopromazin), Truxal (klorprotixen) og Fluanxol (flupentixol) i ukjente doseringer. Videre har pasienten brukt det tricykliske antidepressive midlet Surmontil (trimipramin) i en årrekke. Allmenpraktikeren byttet dette nylig (før oppholdet på nevrologisk) til Seroxat (paroxetin) grunnet angst. Spørsmål: kan det gå så lang tid etter en avsluttet periode med nevrolepikabruk (forskjellige nevroleptika) før tardive dyskinesier (TD) oppstår og kan Seroxat® (paroxetin) ha tardive dyskinesier som bivirkning?
Svar: Opprinnelig ble tardive dyskinesier (TD) beskrevet som spontane uregelmessige bevegelser som hovedsakelig involverer munn og tung. Det synes nå at TD også inkluderer bevegelser av fingrene og tærne, av og til assosiert med ristende bevegelser. TD oppstår vanligvis etter langtidsbruk (> 3 måneder) av nevroleptika som Nozinan® (levopromazin), Truxal® (klorprotixen) og Fluanxol® (flupentixol), og kan muligens være irreversibel. Som regel forsvinner symptomene etter tre til ni måneder etter seponering med en initial forverring (1,2). Vi har ikke funnet beskrivelser/rapporter som tyder på at det kan så lang tid som ca. 15 år etter seponering av nevroleptika før TD oppstår. Derved må det opplyses om at spontane dyskinesier ikke er et sjeldent fenomen (1,2).
Eksponering med tricykliske antidepressiva, som Surmontil® (trimipramin), kan gi symptomer som likner på TD uten å være dette (3). I ett abstract blir bevegelsesforstyrrelser omtalt som seponeringseffekt av tricykliske antidepressiva (4). At seponeringen av Surmontil® spiller en viss rolle kan derfor ikke helt utelukkes.
Ekstrapyramidale bivirkninger som følge av selektive serotoninreopptakshemmere, som Seroxat® (paroxetin) har blitt beskrevet som sjelden bivirkning (5). Noen kasusrapporter om TD assosiert med SSRI har vi også funnet (5,6,7). De selektive serotoninreopptakshemmerne som var involvert var fluoxetin, paroxetin og sertralin. Det var blant annet beskrevet tre kasus hvor pasienten tidligere også hadde brukt nevroleptika. Forfatterne av de respektive artiklene postulerer at tidligere nevroleptikabruk disponerer for utviklingen av TD som følge av SSRI-bruk. Latente endringer som oppstod under den tidligere nevroleptikabruken blir ifølge den teorien manifest ved SSRI-behandling.
Som regel har legemiddelfirmaene mer kasusmateriale enn det som har blitt publisert. Vi har bedt produsenten av Seroxat® om de siste 'post marketing surveillance' dataene. Man kunne opplyse om at man i nordiske land hadde fått inn 11 meldinger av dyskinesier. To av disse var kodet tardiv dyskinesi. Fire av de 11 sakene var kodet som alvorlige (sykehusinnleggelse/permanent uførhet/livstruende/fatalt) (8).
Konklusjon Vi fant ingen dokumentasjon på utvikling av tardive dyskinesier en lang periode etter seponering av nevroleptika. Tardive dyskinesier som bivirkning av paroxetin har blitt rapportert i et fåtall kasusrapporter. Det postuleres i litteraturen at tidligere nevroleptikabruk kan disponere for utvikling av tardive dyskinesier ved bruk av selektive serotoninreopptakshemmere.
Referenser:- Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 115-21.
- Norsk legemiddelhåndbok 1998-99: 345.
- Drugdex, Drug Consults: Tricyclic antidepressant induced movement disorders. Micromedex database 1974-1997; vol. 95.
- Lejoyeux M et al. Syndrome de devrage des antidepresseurs. Description de cinq cas. (abstract) Encephale 1992; 18 (3): 251-5.
- Dubovsky SL, Thomas M. Tardive dyskinesia associated with fluoxetine. Psychiatric Services 1996; 47 (9): 991-3.
- Sandler NH. Tardive dyskinesia associated with fluoxetine. J Clin Psychiatry 1996; 57 (2): 91.
- Botsaris SD, Sypek JM. Paroxetine and tardive dyskinesia. J Clin Psychopharmacol 1996; 16 (3): 258-9.
- Representant, Novo Nordisk Pharma AS, pers.medd. 24. februar 1998.