Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Glatirameracetat og feber



Fråga: Henvendelse fra nevrolog som behandler en pasient som har klaget over feber etter at hun begynte med glatirameracetat (Copaxone) for 4 måneder siden. Blodprøvene har vært fine. Feberen varte i flere dager etter seponering. Pasienten bruker ingen andre medisiner, men det er ikke spurt om naturprodukter. Legen har registrert at feber er nevnt som bivirkning i artikler, men er ikke funnet omtalt i felleskatalogen. Vet RELIS noe mer om dette?

Svar: I følge preparatomtalen til glatirameracetat (Copaxone) er feber en kjent bivirkning (hyppighet >1/100 til <1/10) (1).

Kroppstemperaturen blir regulert på hypothalamusnivå. Feber inntreffer når det såkalte set-point blir oppregulert i termostatområdet. Det er vist at økte nivåer av prostaglandin E2 (PGE2) i hypothalamus trigger denne prosessen. Feberframkallende substanser kalles pyrogener og er inndelt i eksogene og endogene stoffer. Eksogene pyrogener, det vil si med opphav utenfor verten, er som oftest infeksiøse mikrober og deres produkter, eksempelvis toksiner. Endogene pyrogener tilhører den biologisk aktive proteingruppen kalt cytokiner. Det finnes flere pyrogene cytokiner, blant annet interleukin-1 (IL-1), IL-6 og tumornekrosefaktor (TNF) (2). En kilde karakteriserer disse som pro-inflammatoriske cytokiner (3). De produseres primært av monocytter, nøytrofile granulocytter og lymfocytter og kan indusere PGE2-syntese (2).

Søk i tilgjengelig litteratur har ikke resultert i dokumentasjon på mekanismen bak glatirameracetat-indusert feber.

En ny oversiktsartikkel omtaler teorier relalert til forståelsen av glatirameracetats virkemekanismer gjennom tidene, og endringer i oppfatning etter hvert som kunnskapsnivået om immunsystemet har økt. Glatirameracetats påvirkning på det komplekse immunsystemet er fremdeles ikke fullstendig klarlagt (4). Flere teorier fremholder, og en dyrestudie, har vist at glatirameracetat blant annet øker anti-inflammatoriske cytokiner som IL-10 og gir reduksjon av de pro-inflammatoriske substansene IL-1, IL-6 og TNF (3,4). En slik påvirkning av cytokinfordelingen synes dog å motvirke den feberframkallende mekanismen som skissert over. Termoregulering er en sammensatt prosess, men i denne konteksten har vi fokusert på den cytokinmedierte forklaringsmodellen. Glatirameracetat kan derfor tenkes å kunne påvirke andre momenter i termoreguleringen.

Ettersom glatirameracetat er et immunmodulerende middel, kan bruk av dette medikamentet forårsake infeksjoner. I følge preparatomtalen forekommer infeksjoner relativt hyppig (frekvens > 1/10). Feber er som kjent blant manifestasjonene ved infeksjon (2).

Konklusjon
Feber er en kjent bivirkning av glatirameracetat, men mekanismen er foreløpig ikke klarlagt. Legemidlet gir hyppig infeksjon, som også kan være ledsaget av feber.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Copaxone. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 18.september 2009).
  2. Porat R, Dinarello CA. Pathophysiology and treatment of fever in adults. In: UpToDate, Weller PF (section ed), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 13. april 2009).
  3. Begum-Haque S, Sharma A et al. Increased expression of B cell-associated regulatory cytokines by glatiramer acetate in mice with experimental autoimmune encephalomyelitis. J Neuroimmunol. 2010; 219(1-2): 47-53.
  4. Racke MK, Lovett-Racke AE et al. The mechanism of action of glatiramer acetate treatment in multiple sclerosis. Neurology 2010; 74 (Suppl 1): S25-30. Review.