Risiko for gastrointestinale bivirkninger ved knusing av Albyl-E (acetylsalicylsyre)
Fråga: En pasient med sonde bruker acetylsalicylsyre (Albyl-E). Hvor mye øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner i form av blødninger og utvikling av magesår ved knusing av tabletten? Bakgrunn for spørsmålet: Til dels motstridende data i litteraturen og i tidligere svar fra RELIS om saken: Spm 3309, Midt-Norge: Tolket som at knusing frarådes. Spm 2808, Øst: Liten økt risiko ved knusing. Spørsmål fra en farmasøyt.
Svar: Vi har sett på de to nevnte RELIS-utredningene (1-2) og det ser ut som om forskjellene i beskrivelse av hvorvidt man kan knuse Albyl-E eller ikke kan ha forskjellige årsaker. I den ene utredningen (1), som er fra 2009, var spørsmålet om Albyl-E og andre legemidler har effekt når man knuser dem og man har her referert kun til informasjon gitt i preparatomtalen. I den andre utredningen (2), som er fra 2008, var spørsmålet om det er mindre risiko for gastrointestinal (GI) blødning om acetylsalicylsyre (ASA) gis som stikkpiller sammenlignet med å knuse det og gi i sonde. Her refererer man til aktuelle studier (2). Siden spørsmålsstillingene og referansene ikke er identiske vil svarene gjerne variere og det legges vekt på ulik informasjon. Ut fra den aktuelle problemstillingen er det kanskje mest naturlig å se på svaret fra den andre RELIS-utredningen (2).
Vi har også gjort et oppdatert søk i medisinsk litteratur for å finne aktuelle artikler. I tiden etter at de aktuelle RELIS-utredningene ble skrevet er det publisert få artikler om risiko for GI-bivirkninger med enterodrasjert versus udrasjert ASA, men vi finner to aktuelle oversiktsartikler fra 2007 (3-4). Konklusjonene herifra er at studier med kort varighet (omtrent en uke) har vist at enterodrasjering av ASA gir redusert risiko for GI-bivirkninger. Studier med lenger varighet har imidlertid ikke vist at entoerodrasjering av ASA reduserer risiko gir GI-ulcerasjon og -blødning (3-4). Det er også viktig å ta hensyn til andre faktorer som øker risikoen for GI-bivirkninger. Disse faktorene inkluderer: høy dose ASA, tidligere GI-blødning eller -ulcerasjon, alder over 60 år og samtidig bruk av kortikosteroider, antikoagulantia eller andre legemidler som gir økt risiko for blødning. Hos pasienter med samlet høy risiko for GI-bivirkninger kan det vurderes å gi protonpumpehemmer profylaktisk (3). I en studie som undersøkte forekomsten av GI-blødning ved bruk av 80 mg ASA eller 100 mg kalsiumcarbasalat (et kalsiumsalt av ASA som gir mindre lokal slimhinneskade) i en populasjonsbasert kohort, konkluderte forfatterne med at effekten av ASA hovedsakelig er systemisk og ikke lokal (5).
Konklusjon
RELIS har tidligere svart på spørsmål om GI-bivirkninger av enterodrasjert eller udrasjert ASA. Siden disse spørsmålsstillingene og referansene ikke er identiske vil svarene kunne variere. Basert på oppdatert litteratursøk finner vi at det ikke er vist at enterodrasjert ASA har færre GI-bivirkninger enn udrasjert ASA annet enn ved korttidsbehandling. I det aktuelle tilfellet dreier det seg om å knuse enterotabletter av ASA for å gi i sonde. Hvor mye risikoen for GI-bivirkninger da øker er vanskelig å svare på, men risikoøkningen syns ikke å være dramatisk. I helhetsvurderingen må også eventuelle andre risikofaktorer for GI-bivirkninger hos den aktuelle pasienten tas i betraktning samt hvorvidt det dreier seg om kort- eller langtidsbehandling.
- RELIS database 2009; spm.nr. 3309, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2008; spm.nr. 2808, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
- Töründer M. Aspirin and gastrointestinal toxicity. Anatol J Cardiol 2007; 7, Suppl 2: 27-30.
- Walker J, Robinson J et al. Does enteric-coated aspirin result in a lower incidence of gastrointestinal complications compared to normal aspirin? Interact CardioVasc Thorac Surg 2007; 6: 519-22.
- van Oijen MGH, Dielman JP et al. Peptic ulcerations are related to systemic rather than local effects of low-dose aspirin. Clin Gastroenterol Hepatol 2008; 6: 309-13. (abstract)