Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antibiotika og effekt ved genital klamydiainfeksjon



Fråga: Lege ved helsestasjon for ungdom spør om behandling av kjønnssykdommen klamydia. Har alle makrolider og tetrasykliner effekt mot klamydia? Fins det andre antibiotika som også har effekt?

Svar: Klamydiabakterien Chlamydia trachomatis er en gramnegativ bakterie som i all hovedsak lever og formerer seg intracellulært. Den ekstracellulære formen av bakterien er metabolsk inert og motstandsdyktig mot effekter av antibiotika, så bakteriedrap må skje intracellulært. Virksomme konsentrasjoner av antibiotika må være tilstede gjennom hele livssyklusen til bakterien for å ta knekken på infeksjonen. Bruk av antibiotika med lang halveringstid eller forlenget behandlingstid for antibiotika med kortere halveringstid er derfor nødvendig (1).

Makrolider og tetrasykliner Både makrolider og tetrasykliner gir høye intracellulære konsentrasjoner og angis på generell basis å være virksomme mot Chlamydia trachomatis. Det varierer imidlertid i hvor stor grad de enkelte virkestoffene er undersøkt og anbefalt brukt. Azitromycin 1 g som engangsdose eller doksysyklin 100 mg x 2 i 7 dager er førstevalg ved behandling av genital klamydiainfeksjon i alle konfererte kilder (1-7). Disse regimene er mest studert og har vist lik mikrobiell kureringsrate på henholdsvis 97 % og 98 % (1). Tetrasyklin 500 mg x 3 i 7-10 dager angis av flere å være likestilt med doksysyklin (2,3), mens norske kilder angir lymesyklin 300 mg x 2 i 7 dager som et alternativ til doksysyklin (4).

Erytromycin er i følge flere kilder et andrevalg (1,3,6) Anbefalt dosering varierer, men doseringsregimer fra 7-14 dager har vist høyest mikrobiell kureringsrate. Sammenlignet med azitromycin har erytromycin vist lavere mikrobiell kureringsrate samt dårligere compliance grunnet økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (3). Ved behandling av gravide (i 2. og 3. trimester) er imidlertid erytromycin et førstevalg sammen med azitromycin og amoksicillin (3,4). Hos gravide har ingen regimer vist mikrobiell kureringsrate på over 95 % (3).

Makrolidet josamycin 500 – 1000 mg x 2 i en uke anbefales i en europeisk retningslinje som et andrevalg sammen med makrolider generelt (5).

Oksytretrasyklin 500 mg x 2 i 10 dager er i en kilde oppgitt å være effektivt (6).

Bruk av de resterende makrolidene og tetrasyklinene registrert i Norge mot genitale klamydiainfeksjoner er ikke omtalt i konfererte retningslinjer.

Andre antibiotika Fluorokinoloner har god penetrasjon til vev og kroppsvæsker og kan også benyttes ved genital klamydiainfeksjon, men gir lavere mikrobiell kureringsrate og angis derfor som andre- eller tredjevalg. Ofloksacin, ciprofloksacin eller levofloksacin er de enkelte kinolonene som anbefales i retningslinjer (4,6).

Klindamycin er i en kilde oppgitt å være relativt effektivt ved genital klamydiainfeksjon (2), mens andre kilder ikke omtaler bruk av dette antibiotikumet. Sulfonamider og cefalosporiner er oppgitt å ha begrenset effekt og noen kilder fraråder bruk av disse (1-3). Penicilliner synes ikke å være særlig effektive (2).

Andre antibiotika synes å være lite undersøkt ved behandling av infeksjon med Chlamydia trachomatis.

Konklusjon
På generell basis synes de fleste makrolider og tetrasykliner å være virksomme mot Chlamydia trachomatis, og midlene er blant førstevalgene ved behandling av klamydiainfeksjon. Det varierer imidlertid i hvilken grad de enkelte virkestoffene er undersøkt og brukes klinisk mot klamydiainfeksjon. Av andre antibiotikagrupper har fluorokinoloner og klindamycin vist å ha effekt ved klamydiainfeksjon, men med lavere mikrobiell kureringsrate enn makrolider og tetrasykliner.

Referenser:
  1. Marrazzo J. Treatment of Chlamydia trachomatis infection. In: UpToDate, Bartlett JG (section ed), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 11. juni 2010)
  2. Finnish Medical Society Duodecim. Chlamydial urethritis and cervicitis. EBM Guidelines; 2006. Via www.guideline.gov.
  3. Horner P. Chlamydia (uncomplicated, genital). Clin Evid (Online) 2010; 04: 1607.
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (21. februar 2011).
  5. Lanjouw E, Ossewaarde JM et al. 2010 European guideline for the management of Chlamydia trachomatis infections. Int J STD AIDS 2010; 21(11): 729-37.
  6. Horner PJ, Boag F. 2006 UK national guideline for the management of genital tract infection with Chlamydia trachomatis. London (UK): British Association of Sexual Health and HIV (BASHH); 2006.
  7. Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN). Management of genital Chlamydia trachomatis infection, 2009. www.sign.ac.uk.