

Litium og ventrikulære ekstrasystoler
Fråga: En kvinnelig pasient med bipolar lidelse type 1 har vært vanskelig å behandle med legemidler med tilfredsstillende virkning på depresjonen. Manien er godt kontrollert med valproat. Det er ønskelig å endre behandlingen til litium, men dette har til nå vært unngått fordi pasienten har en del ventrikulære ekstrasystoler (VES). Kardiolog har ikke funnet strukturelle hjertefeil. Lege i psykiatrien spør om det finnes litteratur eller klinisk kunnskap om bruk av litium ved VES? Er det kontraindisert?
Svar: RELIS har tidligere svart på en lignende henvendelse som vedlegges for gjennomlesing (1). Det er gjort et oppdatert litteratursøk i monografier og artikkeldatabaser. Ytterligere informasjon om VES og behandling med lititum har ikke tilkommet de siste år. Preparatomtalen av litium anfører "lettere EKG-forstyrrelser" som en generell forsiktighetsregel ved bruk av litium, men dette nevnes ikke som en kontraindikasjon (2).
Kort oppsummert er en rekke ulike EKG-forandringer rapportert ved bruk av litium, de fleste er benigne og doserelaterte. Sinusknutedysfunksjon og T-bølge inversjon er nevnt blant de vanligste av disse. Ventrikulære rytmeforstyrrelser oppstår sjeldent, men eksakt hyppighet er ukjent. Symptomgivende arytmier er hovedsaklig rapportert ved supraterapeutiske og/eller toksiske serumkonsentrasjoner av litium. Hos pasienter med preeksiterende hjertesykdom, bør EKG (og/eller 24-timers rytmeopptak) gjøres regelmessig under behandlingen (spesielt i opptrappingsfasen), og litiumkonsentrasjonen i serum holdes innen terapeutisk nivå (3, 4).
Betydningen av tilfeldig oppdagede VES hos presumptivt hjertefriske er ikke entydig klarlagt, men spredte VES i hvile hos personer uten strukturell hjertesykdom medfører vanligvis ikke et spesielt oppfølgingsbehov. Dersom hyppige VES er koblede eller i serie og/eller oppstår med økende hyppighet under belastning, er det en sannsynlig sammenheng med alvorlig arytmiutvikling. I store populasjonsundersøkelser har man funnet en relativ risikoøkning i størrelsesorden 2 ganger for plutselig hjertedød hos disse individene. Dersom individer med koronarsykdom ekskluderes er risikoøkningen imidlertid mindre (5).
Hos den aktuelle pasienten kan derfor en nærmere karakteristikk av VES-mønsteret være av betydning for risikobedømmelsen før oppstart av litium.
Konklusjon
Betydningen av tilfeldig oppdagede VES er ikke klarlagt, men risiko for alvorlige arytmier er ikke sikkert økt dersom det er snakk om spredte VES i hvile hos ellers hjertefriske personer. Litiumbehandling er ikke kontraindisert i en slik situasjon, men hjerterytmeregistrering bør gjentas under behandlingen og serumkonsentrasjonen av litium bør holdes innenfor terapeutiske nivåer.
- RELIS database 2008; spm. nr. 3148, RELIS Øst. (www.relis.no/database).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Litionit. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. april 2004).
- McEvoy GK, editor. Lithium. The AHFS Drug Information 2008. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2009. Electronic version, (Søk 28. februar 2011).
- Hsu CH, Liu PY et al. Electrocardiographic abnormalities as predictors for over-range lithium levels. Abstract. Cardiology 2005; 103(2): 101-6.
- Podrid PJ. Clinical significance and treatment of ventricular premature beats. In: UpToDate, Gersh BJ (section ed), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 1. september 2010).
