Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Håndtering av interferon av gravid sykepleier



Fråga: En jordmor har blitt kontaktet av en gravid sykepleier som pleier en pasient som behandles med interferon. Vil dette medføre risiko for fosteret? Har RELIS anbefalinger om forholdsregler når det gjelder slike preparater?

Svar: Interferoner er en gruppe cytokiner som virker antiviralt, immunmodulerende, celleveksthemmende og antiangiogenetisk. Normalt dannes interferonene i mange av kroppens celler når disse eksponeres for bl.a. virus eller visse mitogener og antigener, og de utøver i sin tur hormonlignende regulering av andre celler. De tre hovedtypene er interferon alfa, interferon beta og interferon gamma (1). Basert på svært begrenset klinisk dokumentasjon synes det ikke å være holdepunkter for at behandling med ulike interferoner fører til fosterskadelige effekter (2-3).

Ved søk i aktuell medisinsk litteratur har vi ikke funnet retningslinjer for håndtering av interferon av gravide helsarbeidere eller studier på dette tema. Den legemiddelgruppen som har hatt sterkest restriksjoner når det gjelder håndtering og graviditet, er cytostatika. Man hadde tidligere en forskrift fra Arbeidstilsynet som tilsa at gravide ikke skulle håndtere cytostatika. Forskriften er nå fjernet, selv om alle kilder ikke er oppdaterte i henhold til dette, og det er rimelig enighet i tilsynsmyndigheter i Norge og en del andre land om at gravide kan håndtere cytostatika dersom arbeidsforholdene ligger til rette (4-5). Interferoner vil ikke følges av noen strengere anbefalinger enn cytostatika.

For å unngå eksponering av gravide arbeidstakere forutsetter Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) at de får god opplæring og informasjon, og at arbeidet tilrettelegges slik at eksponering unngås. Det kan også være behov for en skriftlig instruks som spesifiserer bruk av for eksempel verneutstyr. Individuelle faktorer knyttet til den gravide, som reproduksjonshistorie eller den gravides personlige risikooppfatning, er også av betydning for hvilken løsning som velges (4).

Konklusjon
Vi har ikke funnet generelle retningslinjer for gravide helsearbeideres håndtering av interferoner, men det synes ikke å foreligge grunn til restriksjoner utover allminnelige forsiktighetsregler ved graviditet hos arbeidstaker som håndterer legemidler. Lokale arbeidsforhold, rutiner, fasiliteter, opplæring og tilrettelegging kan være bestemmende for risikovurdering. Individuelle faktorer ved den gravide selv er også av betydning.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Interferoner. http://www.legemiddelhandboka.no/ (29. mars 2011).
  2. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Interferon alfa- 2a, 2b, Interferon beta- 1a,1b, Interferon gamma. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 1. mars 2009).
  3. RELIS database 2004; spm.nr. 3003, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. RELIS database 2010; spm.nr. 4685, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  5. RELIS database 2010; spm.nr. 6469, RELIS Vest. (www.relis.no/database)