Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kikhoste vaksine og graviditet



Fråga: En kvinne planlegger å ta kikhoste påfyllingsdose. Lege spør når det da vil være trygt å bli gravid?

Svar: Kikhostevaksine inngår i kombinasjonsvaksinen Boostrix, som er en bakteriell boostervaksinering (påfyllingsdose) mot difteri, tetanus og kikhoste (1). Kikhostevaksine inngår også i boostervaksinene Boostrix Polio og Repevax (2a, 3).

Kikhostevaksine:
Siden 1998 har det vært brukt kikhostevaksine som består av rensede komponenter fra kikhostebakterien (acellulær kikhostevaksine) og ikke helcellevaksine (hele, drepte bakterier) som tidligere medførte mange bivirkninger. Antigenene er adsorbert til et aluminiumsalt (1, 2a).

Difteri- og tetanusvaksiner:
De består av rensede, avgiftede toksoider, henholdsvis difteri- og tetanustoksoid, adsorbert til et aluminiumsalt. Difteri- og tetanusvaksiner med thiomersal som konserveringsmiddel brukes ikke lenger i Norge (2b-c).

Det er ingen karantenetid fra administrasjon av kikhostevaksine (Boostrix) til planlagt graviditet. Det er ikke rapporter, eller mistanke, om at Boostrix kan være skadelig for gravide kvinner eller ufødte barn. Det er svært sjeldent at vaksinen medfører bivirkninger, som i tilfelle er feber og nedsatt allmenntilstand i 1-2 døgn. Lokalreaksjon på administrasjonssted og straksallergiske reaksjoner kan ikke utelukkes (1, 2a).

Svært få vaksiner er benyttet til gravide i større utstrekning. Kunnskap om mulig risiko for fosterskade er derfor begrenset. Ut fra teoretiske betraktninger er det en risiko for at levende vaksiner kan gi fosterskade hvis den sykdommen det vaksineres mot medfører slik risiko. Levende, svekkede virusvaksiner (som rubellavaksine, gulfebervaksine) skal derfor ikke gis til gravide. Teoretisk kan også en ikke-levende vaksine ha teratogen effekt. Eventuell vaksinasjon av gravide bør ikke gjøres i svangerskapets første trimester. Det ideelle er at alle aktuelle vaksiner og nødvendige boosterdoser er gitt før svangerskapet begynner (2d, 4).

Referenser:
  1. SPC Boostrix (Sist oppdatert 10. mai 2011).
  2. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsboka (e-bok). a) Kikhostevaksine (Pertussis) (Sist oppdatert: 03. mars 2010), b) Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin (Sist oppdatert: 17. februar 2009), c) Difterivaksine og difteriantitoksin (Sist oppdatert: 14. januar 2009), d) 1.7.2 Vaksinasjon av gravide og ammende (Sist oppdatert: 21. mars 2011). http://www.fhi.no
  3. Folkehelseinstituttet. Preparater og priser (Bestilling og håndtering av vaksiner). (Sist oppdatert: 06. september 2011),: http://www.fhi.no/
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vaksiner. Graviditet og legemidler. http://www.legemiddelhandboka.no/ (lest 14. september 2009).