NSAIDs og forskrivningsvaner
Fråga: En farmasøyt ønsker informasjon om hvorvidt NSAIDs også regnes for å ha betennelsesdempende effekt i tillegg til å virke smertelindrende, ettersom det er vanlig å forskrive en ukes kur ved akutte inflammasjonstilstander.
Svar: Anbefalingene vedrørende bruk av NSAIDs ved akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet varierer noe i de ulike preparatomtalene. I preparatomtalen for Ibux (ibuprofen) oppgis det at analgetisk effekt oppnås ved doser på 600 -1200 mg pr. døgn, mens sikker antiinflammatorisk effekt kan kreve døgndoser på 2400 mg eller mer. Ved akutte inflammasjonstilstander i muskel- skjelettsystemet anbefales en første dose på 1200 mg (raskest mulig etter evt. skade), deretter 1800 -2400 mg daglig fordelt på 3 - 4 doser i 3 - 10 dager (1). I preparatomtalen for Voltaren (diklofenak) anbefales en dosering på 50 mg 2-3 ganger daglig uten nærmere angivelse av behandlingsvarighet (2).
Ved en akutt skade eller inflammasjonstilstand i muskel-skjelettsystemet kan bein, muskelvev, sener og ligamenter være involvert.
Dersom man har fått en akutt ligamentskade, eksempelvis ved ankelovertråkk, er det i enkelte små studier sett at pasientene kommer noe raskere tilbake til normal funksjon og gange etter en kort kur med NSAIDs sammenlignet med placebo (3). Imidlertid er det vanskelig å skille ut en egen antiinflammatorisk effekt, den oppnådde bedringen kan like gjerne skyldes effektiv smertelindring.
Ved involvering av muskelvev, som ved strekk eller delvis avrivning, vil det være en initialfase der man får en inflammatorisk reaksjon og hematomdannelse. Det er gjort enkelte små studier på effekten av NSAIDs gitt henholdsvis før og etter voldsom trening, og pasienter som fikk diklofenak før treningen viste mindre utbredt histologisk muskelskade enn placebogruppen. Enkelte studier viste imidlertid ingen eller liten effekt på smerter i forbindelse med trening, en studie der pasienter med akutt hamstringskade fikk NSAIDs samtidig med fysioterapi viste liten effekt både på smerte og muskelfunksjon (3).
Sener er typisk involvert ved tendinitter/tenosynovitter, som er en vanlig tilstand. Studier har vist at prostaglandiner og leukotriener produseres i akuttfasen av en seneskade, og at disse kan være involvert i de ofte påfølgende degenerative langtidsforandringene. Likevel har dyrestudier vist at senevev hos dyr behandlet med NSAIDs var signifikant svakere enn senevev hos placebogruppen når de ble testet 14 dager etter skaden. En studie på pasienter med akillessenetendinopati viste ingen signifikant bedring hva smerte, hevelse, ankelstabilitet eller muskelstyrke angår hos gruppen som fikk NSAIDs sammenlignet med placebogruppen over en fireukers periode. En oversiktsartikkel fra 2011 anbefaler ikke bruk av NSAIDs hos denne gruppen utover de første dagene etter skade, og da utelukkende som smertelindring (3).
Flere studier har antydet at bruk av NSAIDs kan forsinke bentilheling, særlig dersom behandlingen varer utover 1-2 uker etter skaden. Man kan i den første tiden etter skaden i enkelte tilfeller ha nytte av NSAIDs for å redusere hevelsen hurtig, og dermed kunne behandle skaden enten operativt eller med gips raskere, men etter dette bør fortrinnsvis andre former for analgetika benyttes (3).
Konklusjon
Den antiinflammatoriske effekten av NSAIDs ved akutte tilstander i muskel-skjelettsystemet er relativt sparsomt dokumentert, og det er vanskelig å skille ut denne effekten fra smertelindring ettersom de fleste av symptomene er smerterelaterte. Doseringsanbefalingene i de norske preparatomtalene varierer noe, men enkelte anbefaler behandling i 3-10 dager, og dette kan trolig forklare dagens forskriviningspraksis. Hvorvidt denne praksisen gir effekt utover smertelindring er altså noe uklart, og kan også variere med de ulike tilstandene.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ibux. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 16.desember 2009).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Voltaren. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 04.april 2011).
- Patel DS, Adrian BA. Do NSAIDS Impair Healing of Musculosceletal Injuries? J Muscoskel Med 2011;28(6):207-212.