Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kortisoninjeksjoner og langtidsbivirkninger



Fråga: Lege ber om dokumentasjon rundt depot-kortison injeksjoner som tidligere ble brukt som profylakse mot pollenallergi, og langtidsbivirkninger forbundet med dette.

Svar: Vi har i denne utredningen konsentrert oss om følgende tre virkestoffer til injeksjon mot pollenallergi: triamcinolon (Kenacort T), betametason (Celeston Chronodose) og metylprednisolon (Depot-Medrol).

Ifølge preparatomtalen finner man en rekke bivirkninger assosiert med bruk av ovennevnte steroider (1,2,3). De vanligste bivirkningene som går igjen hos alle tre er lokal irritasjon i hud/muskler/ledd samt hud- og bløtdelsatrofi. Uheldige effekter avhenger først og fremst av dosens størrelse og behandlingstid. Ved intramuskulære injeksjoner kan systembivirkninger forekomme. Binyrebarksuppressjon er listet opp som mindre vanlig bivirkning av triamcinolon. Ved behandling av sesongallergi med metylprednisolon kan en senkning av endogent kortison påvises, men den kliniske effekten er liten. Binyrebarkatrofi er også kjent bivirkning ved betametasonbruk uten at frekvensen av denne bivirkningen er oppgitt nærmere. Allergiske reaksjoner/anafylaksi er også listet opp som sjelden bivirkning av disse stoffene.

Ved søk i littteraturen finnes overraskende få treff på feltet, tatt i betraktning av at denne behandlingsformen i lang tid var relativt utbredt for behandling av alvorlig sesongallergi. Spesielt er studier av nyere dato nesten fraværende.

En oversiktsartikkel konkluderte med at effekten av systemiske kortisoninjeksjoner var svært mangelfullt dokumentert (4). Kun 5 placebokontrollerte studier på feltet ble funnet fram til år 2000. Studiene viste redusert plasma kortisol etter intramuskulære kortisoninjeksjoner, med en topp på dag 3, og normalisering etter omkring 3 uker (2-4 uker). Man fant i denne gjennomgangen derfor ikke støtte for at intramuskulære injeksjoner kan gi langtids binyrebarksuppresjon. Videre konkluderte man i oversiktsartikkelen med at slik behandling var godt tolerert og eventuelle bivirkninger oftest var reversible. Ingen alvorlige langtidsbivirkninger var rapportert.

En annen systematisk oversiktsartikkel kom til tilsvarende konklusjon (5). Dokumentasjonen på området var svært mangelfull og behandlingen lite studert. Ved gjennomgang av eksisterende studier syntes imidlertid behandlingen sikker og effektiv, med behandlingseffekt fra første dag og opptil fire ukers varighet. Man fant ikke dokumentasjon på alvorlige bivirkninger etter intramuskulære kortisoninjeksjoner.

Ingen av oversiktsartiklene fant heller noen signifikante forskjeller med tanke på bivirkningsprofil eller frekvens mellom de ulike virkestoffene.

Konklusjon
Effekten av intramuskulære injeksjoner for pollenallergi er svært mangelfullt studert og dokumentert. Ingen alvorlige langtidsbivirkninger er rapportert i de få studier som er gjennomført på feltet.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Kenacort T. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 31. mars 2011).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Depot-Medrol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. mars 2006).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Celeston Chronodose. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20. oktober 2011).
  4. Mygind N, Laursen L C et al. Review article: Systemic corticosteroid treatment for seasonal allergic rhinitis: a common but poorly documented therapy. Allergy 2000; 55: 11-15.
  5. Ostergaard M S, Ostrem A et al. Hay fever and a single intramuscular injection of corticosteroid: a systematic review. Prim Care Respir J 2005; 14(3) : 124-30.