Frågedatum: 2012-01-24

RELIS database 2012; id.nr. 7225, RELIS Vest

Aripiprazol og akatisi

Fråga: Pasient med psykosesymptomer står på aripiprazol (Abilify) 15 mg og er under nedtrapping av kvetiapin (Seroquel) fra 400 mg til 300 mg med plan om full seponering. Pasient klager over små rykninger i ansikt og hals og har lest at 15-30 % får irreversible motoriske bivirkninger ved bruk over 3 mnd. Pasienten ønsker derfor ikke videre bruk av aripiprazol. Lege ber om dokumentasjon på forekomst og reversibilitet av akatisi ved aripiprazolbruk.

Svar: Ifølge preparatomtalen til aripiprazol (Abilify) er akatisi en av de vanligst rapporterte bivirkningene i placebokontrollerte studier. Dette opptrer hos mer enn 3 % av pasientene som behandles med dette legemiddelet og oppgis som en vanlig bivirkning av aripiprazol (1).

Nøyaktige estimater av insidensen for akatisi ved individuelle legemidler finnes ikke. Man har heller ikke funnet tall på hvor stor andel av akatisisymptomene som er reversible. Generelt regnes annengenerasjonsantipsykotika og førstegenerasjons høydoseantipsykotika for å gi lavere risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (EPS) enn førstegenerasjons lavdoseantipsykotika på grunn av lavere dopaminselektivitet (2). Klozapin og kvetiapin er vist å være de annengenerasjonsmidlene som har lavest affinitet til D2-reseptorer og derfor også gir minst risiko for EPS. I tidligere RELIS utredning har man funnet en oversikt som graderer de ulike antipsykotika etter EPS potensialet. Denne utredningen sendes spørsmålsstiller (3). EPS er sjeldent ved bruk av aripiprazol, men akatisi er da det hyppigste symptomet innen denne gruppen. En annen kilde oppgir at akatisi opptrer hos 2-25 % av pasientene som bruker aripiprazol (4). Akatisiraten er betydelig høyere hos pasienter som bruker legemiddelet for affektive lidelser, sammenliknet med indikasjonen schizofreni (5).

Akatisi oppstår ofte tidlig (dager til uker) etter oppstart av legemiddelet, beskrives ofte som mild til moderat av karakter og er ofte av kort varighet. Tidvis er dosereduksjon eller preparatbytte nødvendig, men dette er sjeldent. Dersom akatisi oppstår langt ut i behandlingsløpet, eventuelt også sammen med andre dyskinesier, oppfattes dette som tardiv akatisi, en variant av tardive dyskinesier. Symptomene kan da ofte vedvare etter behandlingsstopp (5-6).

Lavdose propanolol eller samtidig behandling med et benzodiazepin kan være effektivt for å dempe symptomene. Antikolinerge antiparkinsonmidler har begrenset effekt på akatisi (2, 5).

Konklusjon
Akatisi er den vanligste rapporterte bivirkningen av aripiprazol og opptrer hos 2-25 % av pasientene behandlet med dette legemiddelet. Symptomenen er ofte av kort varighet, og kan evt behandles effektivt med ulike legemidler dersom symptomene vedvarer. Symptomene beskrives dessuten oftest som av mild til moderat karakter og resulterer sjeldent i seponering på bakgrunn av akatisisymptomene.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Abilify. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. januar 2011).
2. McEvoy GK, editor. Phenothiazines general statements. The AHFS Drug Information 2010. http://www.medicinescomplete.com/ (04. januar 2012).
3. RELIS database 2008; spm.nr. 2813, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
4. Klasco RK, editor. Aripiprazole (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (04. januar 2012).
5. Kane JM, Barnes TM et al. Evaluation of akathisia in patients with schizophrenia, schizoaffective disorder, or bipolar I disorder: a post hoc analysis of pooled data from short- and long-term aripiprazole trials. J Psychopharmacol 2010; 24 (7): 1019-29.
6. Tarsy D, Hurtig H I et al. Tardive dyskinesia: Clinical features and diagnosis. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 05. januar 2009).