Symptomer på seponering av escitalopram
Fråga: Pasient fikk kort tid etter oppstart med escitalopram (Cipralex) bivirkninger i form av muskelrykninger som hun beskriver som "popcorn" og "krypende maur". Hun fikk også uttalt forverring av sin angst på grunn av symptomene. Etter fire uker ble escitalopram 10 mg seponert og nå tre uker etter seponering har pasienten fortsatt muskelsymptomer i bena. Er dette bivirkning av escitaopram og hvor lenge etter seponering kan en forvente at de varer? Kan noen av metabolittene forårsake slike symptom? Henvendelse fra lege.
Svar: Symptomene som beskrives passer med at pasienten har opplevd parestesier, som er vanlig rapportert ved seponering og under nedtrapping av SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere). I preparatomtalen er parestesi også beskrevet som en vanlig bivirkning av escitalopram. Parestesier er en følelse av nummenhet, kribling, elektrisk støt og brennende følelse. Risiko for seponeringssymptomer kan være avhengig av flere faktorer, inkludert behandlingsvarighet, dose og hvor raskt dosen reduseres. Vanligvis er disse symptomene milde til moderate, men hos noen pasienter kan de være mer intense (1).
Varighet av pasientens symptomer, også etter avsluttet behandling, tyder på at dette kan tolkes som seponeringssymptomer, men at det i starten var bivirkninger av escitalopram. Seponeringssymptomer opptrer vanligvis de første dagene etter seponering, men det er også rapportert slike symptomer hos pasienter som utilsiktet har glemt en dose. Vanligvis forsvinner disse symptomene innen 2 uker, men hos noen pasienter kan de vare lenger, alt fra 2-3 måneder eller mer. Det anbefales derfor at behandlingen med escitalopram gradvis seponeres over en periode på flere uker eller måneder etter pasientens behov. Hvis det oppstår utålelige symptomer når dosen reduseres eller ved seponering av behandlingen bør en vurdere å gjenoppta behandlingen med tidligere forskrevet dose. En kan deretter anbefale en mer gradvis reduksjon av dosen (1).
Escitalopram metaboliseres i leveren til farmakologisk aktive metabolitter. Halveringstiden til escitalopram etter gjentatt dosering er ca. 30 timer, og hovedmetabolittene har betydelig lengre halveringstider (1). Seponering av et SSRI med kort halveringstid vil føre til en brå økning i serotonin reopptak, som igjen kan føre til serotoninmangel på sentrale reseptorer. Seponeringsreaksjoner kan også komme som en følge av understimulering av serotoninreseptorer, som muligens allerede er desensitiserte etter SSRI-bruk (2-3). Fluoksetin derimot har svært lang halveringstid: 2-3 dager for modersubstans og 7-9 dager for dens aktive metabolitt og har i motsetning til escitalopram få eller ingen seponeringseffekter. Prinsippet om å bytte til et legemiddel med samme virkningsmekanisme, men med lengre halveringstid, kan redusere plagene fordi legemiddelkonsentrasjonen reduseres mer gradvis (3-4).
Konklusjon
Dersom seponeringssymptomene vedvarer kan en vurdere å gjenoppta behandling med tidligere foreskrevet dose og deretter foreta en gradvis nedtrapping av dosen. En kan også forsøke andre seponeringsstrategier som substituering til fluoksetin. Det er samtidig viktig å informere pasienten om hvilke plager seponeringen kan medføre.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 14. februar 2011).
- Klasco RK, editor. WITHDRAWAL SYNDROME OF SELECTIVE SEROTONIN REUPTAKE INHIBITORS (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (Sist opppdatert 15. mai 2009).
- RELIS database 2011; spm.nr. 652, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
- Schjøtt J, Raknes G. Håndtering av seponeringsreaksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:37-8