Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antidepressiva og alkoholisme



Fråga: Gjelder en pasient som har nylig har sluttet med alkohol og startet med disulfiram (Antabus). Det er aktuelt å starte med bupropion (Wellbutrin Retard) til pasienten. I Felleskatalogen er imidlertid nylig avslutning med alkohol eller andre ting som kan senke krampeterskel anført som relative kontraindikasjoner. Spørsmålsstiller har hatt kontakt med produsenten av Wellbutrin, som konkluderer med at brå avvenning av alkohol er en predisponerende faktor for kramper og at pasientens respons på avvenningen må være veiledende. Legen spør RELIS om hvor lenge etter at alkoholoverforbruket er over bør man vente før oppstart med bupropion? Er det noe spesielt som tilsier at man ikke bør bruke bupropion, i forhold til andre antidepressiva, med hensyn til fare for eventuelt tilbakefall for alkohol? Dette med tanke på risiko for kramper dersom pasienten mot formodning skulle få tilbakefall.

Svar: Det er ikke funnet spesifikk informasjon vedrørende tid fra siste alkoholinntak til oppstart med bupropion. Individuell vurdering, som nevnt av produsenten, er viktig og RELIS har i tillegg vurdert ulike generelle aspekter ved problemstillingen.

Kramper ved alkoholabstinens:
Én kilde omtaler forekomsten av kramper ved alkoholabstinens som vanligst forekommende 6-48 timer etter siste inntak av alkohol (1). Det er også funnet behandlingsretningslinjer som nevner krampeforebyggende behandling med diazepam hos pasienter med tidligere krampeproblematikk, inntil CIWA-score <10 (Clinical Institute Withdrawal Assessment - Alcohol) (2).

SSRI og senket krampeterskel:
RELIS har tidligere funnet at senket krampeterskel er assosiert med de fleste antidepressiva og antipsykotika, uten at hyppighet eller krampeutløsende egenskap for de enkelte midlene er endelig fastlagt. Imidertid er det bred enighet i litteraturen om at nedsatt krampeterskel er en doseavhengig bivirkning (3). Risiko for kramper ved bruk av SSRI og nyere antidepressiva inkludert bupropion anses som lav, uten vesentlig forskjell mellom medikamentene (4). I tillegg til legemiddelindusert krampe vil medfødt krampeterskel og underliggende krampefremkallende tilstander være vesentlige faktorer for å utløse kramper hos den enkelte. Ved dosering er det viktig å begynne lavt, øke sakte, benytte lavest mulig effektiv dose, og sikre etterlevelse (3). Ved valg av antidepressiv behandling bør også andre terapeutiske forhold og bivirkningsprofil vektlegges (4).

Antidepressiva og økt krampeterskel:
Antikonvulsive effekter er imidlertid også beskrevet for SSRIene og er vist i dyreforsøk for citalopram samt hos dyr og mennesker for fluoksetin (5,6). I en rottemodell viste spesielt fluoksetin effekt mot lydutløste kramper 6 timer etter alkoholabstinens (7). Foreløpig er klinisk betydning av en mulig antikonvulsiv effekt uavklart.

Interaksjoner:
Disulfiram kan innvirke på den endogene omsetning av katekolaminer og i preparatomtalen oppfordres det til å vise generell tilbakeholdenhet med ytterligere medikamentell behandling hos pasienter som står på disulfiram (7a). Det er imidlertid ikke funnet omtaler av kjente interaksjoner mellom disulfiram og bupropion. Selv om kliniske data ikke viser noen farmakokinetisk interaksjon mellom bupropion og alkohol, har det i sjeldne tilfelle vært rapportert uønskede neuropsykiatriske episoder eller redusert alkoholtoleranse hos pasienter som inntatt alkohol under behandling med bupropion. Inntak av alkohol under behandling med bupropion bør reduseres til det minimale eller unngås (7b).

Konklusjon
Individuelle forhold avgjør risikoen for abstinensutløste kramper, men risikoen er redusert 2 døgn etter siste inntak av alkohol. Det er ikke klare holdepunkter for forskjeller i senking av krampeterskel mellom ulike nyere antidepressiva og samlet nytte-risiko bør vektlegges ved valg av behandling.

Referenser:
  1. Hughes JR. Alcohol withdrawal seizures. Epilepsy Behav 2009; 15(2): 92-7.
  2. Lommerus. Helse Bergen. Utgave 1, versjon 5, 20. september 2010.
  3. RELIS database 2010; spm.nr. Sør, RELIS 4586. (www.relis.no/database)
  4. Montgomery SA. Antidepressants and seizures: emphasis on newer agents and clinical implications. Int J Clin Pract. 2005 Dec;59(12):1435-40.
  5. Favale E, Audenino D et al. The anticonvulsant effect of citalopram as an indirect evidence of serotonergic impairment in human epileptogenesis. Seizure 2003; 12(5): 316-8.
  6. Igelström KM, Heyward PM. The antidepressant drug fluoxetine inhibits persistent sodium currents and seizure-like events. Epilepsy Res. 2012 Apr 18. Epub ahead of print.
  7. Uzbay IT. Serotonergic anti-depressants and ethanol withdrawal syndrome: a review. Alcohol Alcohol 2008; 43(1): 15-24.
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a. Antabus (Sist endret: 16. oktober 2006), b. Wellbutrin Retard (Sist endret: 16. februar 2012). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok