

Acetatbuffer til sårstell ved pseudomonasinfeksjon
Fråga: Spørsmål vedrørende bruk av acetatbuffer pH 4,7 ved påvist eller mistenkt pseudomonasinfiserte sår. Fra et sykehusapoteket i Tyskland er spørsmålsstiller blitt orientert om at acetatbuffer pH 4,7 ikke brukes, men at til sårskylling brukes f.eks. Prontosan (betain/poliheksanid) og lignende produkter fra andre produsenter. I praksis brukes i dag acetatbuffer-fuktede kompresser i såret. Acetatbuffer er ikke omtalt i legemiddelhåndboken og finnes ikke som ferdig produkt og må produseres. Sykehusfarmasøyt spør om acatatbuffer pH 4,7 fortsatt har sin plass i sårbehandling eller om den brukes fordi den alltid har vært brukt og om den er bedre enn f.eks. betain/poliheksanid? Hva er anbefalt å bruke?
Svar: Acetatbuffer pH 4,7 har i flere tiår vist seg effektivt i behandling av sår infisert med pseudomonas aeruginosa (1,2).
Prontosan inneholder betain og 0,1 % poliheksanid (3). Betain er et tensid som reduserer overflatespenningen av biofilmer. Poliheksanid er et bredspektret uspesifikt antimikrobielt middel og har blant annet blitt brukt i kosmetikk, til desinfisering av linser og overflatedesinfisering (4). Bruk av poliheksanid som antimikrobielt middel i sårbehandling synes å være av nyere dato. Produsenten av Prontosan henviser til en rekke kasuistikker der Prontosan vist god effekt ved ulike typer sår (3). I en oversiktartikkel fremstilles poliheksanid som et effektivt antimikrobielt middel blant annet mot pseudomonas og effekt mot P. aeruginosa er vist in vitro i konsentrasjon 0,02-0,025 % (5). I en artikkel anbefales bruk av 0,01 – 0,04 % poliheksanidløsninger avhengig av type sår og grad av infeksjon, men begrenset dokumentasjon foreligger for bruk av poliheksanid som profylakse (6). Det er ikke funnet spesifikke kliniske studier på effektiv dose poliheksanid ved sårstell. Forfatterne av referansene 4-6 (Kaehn, Hübner, Dissemond) har enten mottatt støtte fra produsenter av poliheksanid-produkter eller søkt om patent for slikt produkt.
Retningslinjer i UpToDate og BMJ Best practice inkluderer verken acetatbuffer eller poliheksanid som rutine ved stell av brannsår. De adresserer heller ikke bruk med eller uten mistenkt pseudomonas-infeksjon eller pseudomonas-profylakse. I disse retningslinjene er det sølvholdige produkter som anbefales ved sårstell, spesielt sølvsulfadiazin (Flamazine). Men også en rekke andre midler til sårstell (7,8). Den danske lægehåndbogen trekker også frem sølvsulfadiazin ved sårstell, og som effektivt mot pseudomonas (9).
Konklusjon:
En rekke regimer og produkter brukes i sårstell og lite konsensus synes å finnes på området. Sølvforbindelser og spesielt sølvsulfadiazin er imidlertid det som går igjen som førstehåndsbehandling av brannsår. Det er ikke entydig om sølvforbindelser også anbefales som profylakse eller behandling ved pseudomonas-infiserte sår. Både acetatbuffer og poliheksanid er vist å være effektive mot pseudomonas. I nyere litteratur (2009-) fremstilles poliheksanid som et lovende antimikrobielt middel ved infiserte sår, men lite produsentuavhengig dokumentasjon er foreløpig funnet.
- Phillips I, Lobo AZ et al. Acetic acid in the treatment of superficial wounds infected by Pseudomonas aeruginosa. Lancet 1968; 1(7532): 11-4.
- Milner SM. Acetic acid to treat Pseudomonas aeruginosa in superficial wounds and burns. Lancet 1992; 340(8810): 61.
- B. Braun. Prontosan. http://www.prontosan.no/produktinfo/index.html (sett 27.juli 2012).
- Kaehn K. Polihexanide: a safe and highly effective biocide. Skin Pharmacol Physiol 2010; 23 Suppl: 7-16.
- Hübner NO, Kramer A. Review on the efficacy, safety and clinical applications of polihexanide, a modern wound antiseptic. Skin Pharmacol Physiol 2010; 23 Suppl: 17-27.
- Dissemond J, Gerber V et al. A practice-oriented recommendation for treatment of critically colonised and locally infected wounds using polihexanide. J Tissue Viability 2010; 19(3): 106-15.
- Rennekampff H-O, Tenenhaus M. Local treatment of burns: Topical antimicrobial agents and dressings. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 19. oktober 2011).
- Cutaneous burns. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. desember 2011).
- Lægehåndbogen. Brandskader mindre, Publisert: 23. november 2009. http://www.laegehaandbogen.dk.