

Overdose vitamin D hos barn
Fråga: Jente, 11 år, har ved en feiltagelse tatt 2 depotkapsler AFI-D2 tilsvarende 60 000 IE vitamin D nærmest daglig i 2-3 uker. Hun har ingen symptomer på overdosering. Lege ved regionsykehus har tatt en rekke prøver, blant annet kalsium, fosfat, kreatinin samt leverenzymer. Alle prøvesvarene har vært normale. Legen spør om det er flere parametre det er hensiktsmessig å måle og generelt vedrørende videre oppfølging, samt hvilke senbivirkninger en eventuelt kan forvente i dette tilfellet.
Svar: AFI-D2 inneholder ergokalsiferol (vitamin D2) 750 mikrogram tilsvarende 30 000 IE vitamin D. Ergokalsiferol absorberes normalt godt ved oral tilførsel. Ergokalsiferol metaboliseres i leveren ved hydroksylering til blant annet kalsitriol, som er den mest aktive substansen. Kalsitriol metaboliseres i nyrene ved hydroksylering (1).
Vitamin D er fettløselig og lagres derfor i fett- og muskelvev. Vitamin D utskilles hovedsakelig via gallen og er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Biologisk halveringstid for hovedformen av sirkulerende vitamin D, 25-hydroksyvitamin D samt ergokalsiferol er oppgitt til 19 dager (2-4).
Hovedproblemet ved overdoser av vitamin D er hyperkalsemi. Dette kan gi symptomer som tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. Seponering av vitamin D er viktigste tiltak, og tilskudd av vitamin D bør unngås i 2-6 uker. I tillegg kan en vurdere å redusere kalsiuminntaket gjennom diett, unngå sollys og sørge for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi kan bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon vurderes (1).
Det er lav akutt toksisitet ved overdosering av vitamin D og det er liten sannsynlighet for akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan imidlertid gi forgiftninger. For barn er toksiske doser ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Det bør vurderes sykehusinnleggelse ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer (1).
Over 50 mikrogram vitamin D per dag i lengre tid (over måneder) kan også hos barn gi hyperkalsemi med symptomer som apetittløshet, oppkast, diare, tørste, nefrokalsinose, nyreskade og osteoporose (3). En kilde anbefaler monitorering av serumkalsium og serum 25-hydroksyvitamin D hos voksne som bruker større doser vitamin D (1).
Vurdering
De viktigste parmetrene å måle synes å være kalsium og serum 25-hydroksyvitamin. Ved hyperkalsemi anbefales det i tillegg å følge med på nyrefunksjonen. Hovedmetabolitten til vitamin D har en lang halveringstid, anslagsvis 19 dager. I det aktuelle tilfellet er det snakk om en dosering på 1400 mikrogram daglig. Dette er toksisk dose for barn, men barnet er 11 år, og det er kun snakk om overdosering over en relativt kort periode på 2-3 uker. Det viktigste tiltaket er å observere for symptomer på hyperkalsemi samt regelmessig måling av kalsium i minst en måned fremover. En kan også vurdere å redusere inntak av kalsium gjennom diett samt unngå sollys og sørge for god diurese. Eventuelle vedvarende effekter som nyreskade og osteoporose ses kun ved uttalt eller langvarig hyperkalsemi, og forventes ikke i det aktuelle tilfellet.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vitamin D og analoger. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 14. juni 2012).
- RELIS database 2005; spm.nr. 1400, RELIS Midt-Norge (www.relis.no)
- RELIS database 2003; spm.nr. 2524, RELIS Vest (www.relis.no)
- Klasco RK, editor. Ergocalciferol (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (12. juli 2012).