

Paracet (paracetamol) eller Fenazon Koffein mot smerter
Fråga: Paracet (paracetamol) eller Fenazon Koffein (fenazon + koffein) mot smerter. Hva foretrekkes? Henvendelse fra en tilsynslege ved et sykehjem. En eldre pasient er innlagt på langtidsplass på sykehjemmet. Han har tidligere brukt Fenazon-Koffein sterke mot hodepine. Tilsynslegen har forsøkt å få pasienten til å bruke Paracet (paracetamol) som er rutine-preparat, men pasienten ber om Fenazon-Koffein. Hva anbefales? Kan medikamentene brukes samtidig?
Svar: Internasjonalt sett er fenazon nå et lite brukt medikament. I en del land, blant annet USA, er fenazon og beslektede medikamenter (pyrazolonderivater) som f.eks. aminopyrin forsvunnet fra markedet grunnet rapporter om benmarkstoksisitet (agranulocytose) (1). Fenazon er kjemisk nært beslektet med dette medikamentet, men det foreligger få rapporter om fenazon-assosiert agranulocytose (1). Vi fant selv kun en melding om agranulocytose assosiert med bruken av fenazon i WHO's bivirkningsdatabase (2).
Fenazon regnes å ha en viss antiinnflammatorisk effekt, men ifølge Felleskatalogen virker ikke fenazon irriterende på magesekken, og det skal heller ikke kunne fremkalle blødninger. Allikevel anbefaler man forsiktighet ved ulcusanamnese, dyspepsi, nedsatt lever- og nyrefunksjon (3). Flere tilfeller av nefropati har blitt rapportert hos pasienter som har blitt behandlet med en kombinasjon av fenazon og fenacetin (paracetamol er aktiv metabolitt av fenacetin) (4). Kronisk bruk av store doser fenazon kan medføre risiko for nyrekomplikasjoner (3).
Det er ikke holdepunkter i litteraturen for at fenazon kan påvirke blødningstiden ifølge en kilde (5). Effekter på koagulasjonssystemet av fenazon kan allikevel ikke utelukkes, da det ikke foreligger systematiske studier på dette. Metabolismen av fenazon kan hemmes av legemidler som cimetidin og disulfiram, med økt effekt og risiko for bivirkninger. Fenazon kan ved enzyminduksjon redusere effekten av andre farmaka, blant annet diazepam og warfarin (6).
Paracetamol regnes som et førstevalg blant ikke-opoide anagetika (acetylsalisylsyre, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, paracetamol og fenazon). Disse medikamentene virker best på smerter i muskel/skjelettsystemet, visse typer hodepine og dysmenoré (7,8). Paracetamol er kun en svak hemmer av perifer cyklooksygenase og virker derfor ikke antiinflammatorisk. Den analgetiske effekten skyldes muligens hemming av sentral cyklooksygenase og/eller andre mekanismer, men dette er ikke fullstendig klarlagt (9). I terapeutiske doser er bivirkninger meget sjeldne. Medikamentet er en aktiv metabolitt av fenacetin, men har mindre toksiske effekter. Fenacetin er forsvunnet fra markedet p.g.a. rapporter om nefropati (4,10).
I en lærebok i geriatri (11) hevdes det at fenazon ikke anses som noe godt alternativt smertestillende middel til eldre pasienter. Imidlertid mener noen å ha observert nytte av slike preparater hos gamle med hodepine relatert til cerebrovaskulær sykdom. Dette kan skyldes kombinasjon med koffein i Fenazon-Koffein. Koffein virker sentralstimulerende og kontraherende på cerebrale kar. Hodepine regnes som en vanlig bivirkning (> 1/100) ved bruk av koffein, og sees særlig ved seponering (3,12). Det er observert at kronisk inntak av kaffe som plutselig avbrytes er assosiert med høyt insidens av hodepine og tretthet som kan vare i flere dager (13). Paracetamol er klart å foretrekke fremfor acetylsalicylsyre og NSAIDS som analgetika hos eldre. Problemet med paracetamol er den korte virketiden (3-4 timer), noe som krever hyppig dosering. Vi har ikke funnet opplysninger om interaksjoner mellom paracetamol og fenazon. En kombinasjon av disse medikamentene er da også uvanlig.
Konklusjon
Paracetamol regnes som førstevalg hvis man skal velge et ikke-opoid analgetika hos eldre. Vi har ikke funnet dokumentasjon på om det innebærer noen risiko ved at medikamentet kombineres med fenazon eller om kombinasjon med fenazon skal gi noen fordel ved hodepine. Koffein i Fenazon-Koffein kan både gi hodepine som bivirkning (særlig ved medikamentfrie perioder/seponering) og kan muligens ha en effekt ved hodepine relatert til cerebrovaskulær sykdom. I tilfellet med din pasient kan dette muligens forklare preferansen med hensyn til analgetika.
- Drugline database. Sverige 1996; sp.nr. 12610.
- WHO bivirkningsdatabase 1998.
- Felleskatalogen 1998: 485-6.
- Drugline database. Sverige 1984; sp.nr. 04158.
- Drugline database. Sverige 1990; sp.nr. 07642.
- Felleskatalogen 1998: 11e.
- Norsk legemiddelhåndbok 1998-99: 814-7.
- Norsk legemiddelhåndbok 1998-99: 804.
- Craig CR, Stitzel RE. Modern Pharmacology 1997; 5th ed.: 327-8.
- Dukes MNG. Meyler`s Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 169-76.
- Laake K. Geriatri i praksis 1997; 3. utgave: 353.
- FASS. Läkemedel i Sverige 1998: 692.
- Craig CR, Stitzel RE. Modern Pharmacology 1997; 5th ed.: 370.