Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Klindamycin og leverpåvirkning



Fråga: Er det kjent leverpåvirkning som følge av behandling med klindamycin? En lege ved regionsykehus ønsker å vite om både forhøyede leverfunksjonsprøver (ALAT og gamma-GT), samt eventuelt hepatitt eller strukturelle forandringer i lever er kjente bivirkninger av klindamycin. Er slike effekter eventuelt reversible eller varige?

Svar: Reversibel økning i leverenzymer samt ikterus er oppgitt å være kjente, men sjeldne, bivirkninger av klindamycin (1).

Det er publisert en kasusrapport om ett tilfelle av hepatotoksisitet med forhøyet ASAT og bilirubin samt patologiske endringer på biopsi hos en pasient som fikk 3,6 g klindamycinfosfat intravenøst daglig. Pasientens leverprøver steg seks dager etter oppstart av klindamycin. Døgndosen av klindamycin ble halvert, etter dette var det ingen ytterligere stigning i leverprøvene. Klindamycin ble seponert etter totalt 32 dager med intravenøs behandling, og leverenzymtestene normaliserte seg. Det ble utført to leverbiopsier. Den første biopsien, etter 29 dagers behandling, viste hepatocellulær skade. Den andre biopsien, utført 15 dager senere (12 dager etter seponering av klindamycin) viste signifikant bedring (2).

En kasusrapport beskriver ett tilfelle av akutt kolestase seks dager etter oppstart av oral klindamycin-behandling med 150 mg fire ganger daglig. Pasienten hadde forhøyede verdier av ALAT (1795 IU/L), ASAT (1337 IU/L), ALP (339 IU/L), gamma-GT (148 IU/L) og bilirubin (total bilirubin 4,1 mg/dL, direkte bilirubin 2,9 mg/dL) samt ikterus. Klindamycin ble seponert. Biopsi viste kolestatisk hepatitt uten fibrose eller nekrose. Åtte uker senere var leverenzymtestene normalisert og pasienten restituert (3).

Det har blitt funnet ytterligere to kasusrapporter der kun abstract er tilgjengelig: En kasusrapport omhandler en pasient som fikk Steven Johnson syndrom og intrahepatisk kolestase mistenkt forårsaket av klindamycin eller klorfeniramin (4). En kasusrapport der en pasient fikk markert kolestase og portal inflammasjon samt reduksjon i antall galleganger med vedvarende duktopeni i forbindelse med bruk av klindamycin (5).

I Verdens helseorganisasjons bivirkningsdatabase er det fra 70-tallet til i dag rapportert over 400 tilfeller av leverpåvirkning som mistenkes å være assosiert med bruk av klindamycin. Hovedandelen av rapportene omhandler økning i leverenzymer eller unormal leverfunksjon, men det er også rapportert om et hundretalls tilfeller av kolestase og/eller hepatitt (6*). I mange av rapportene er det imidlertid flere mistenkte legemidler, og årsakssammenhengen mellom bruk av klindamycin og leverpåvirkning er usikker.

Oppsummering
Forhøyede leverenzymprøver og ikterus er kjente men sjeldne bivirkninger av klindamycin. Både kasusrapporter og bivirkningsrapporter kan tyde på at klindamycin i sjeldne tilfeller også kan gi kolestase og/eller hepatitt. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere hvorvidt dette er reversibelt, men i de publiserte kasusrapportene har leverfunksjonen normalisert seg og pasienten blitt restituert etter seponering av klindamycin.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dalacin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 10. juni 2010).
  2. Elmore M, Rissing JP et al. Clindamycin-associated hepatotoxicity. Am J Med 1974; 57(4): 627-30.
  3. Aygun C, Kocaman O et al. Clindamycin-induced acute cholestatic hepatitis. World J Gastroenterol 2007; 13(40): 5408-10.
  4. Sahagún Flores JE, Soto Ortiz JA et al. Stevens-Johnson syndrome plus intrahepatic cholestasis caused by clindamycin or chlorpheniramine [Abstract]. Dermatol Online J 2009; 15(5): 12.
  5. Altraif I, Lilly L et al. Cholestatic liver disease with ductopenia (vanishing bile duct syndrome) after administration of clindamycin and trimethoprim-sulfamethoxazole [Abstract]. Am J Gastroenterol 1994; 89(8): 1230-4.
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 15. april 2013.