Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Analgetika og allergi



Fråga: Henvendelse fra allmennpraktiker med en pasient som reagerer på flere legemidler. Hun får kløe og utslett av NSAIDs preparater, fenazonpreparater og paracetamol. Paracetamol blir hun i tillegg allment dårlig av, men hun har ikke hatt anafylaksi. Legen lurer på hva hun kan bruke av smertestillende ved f.eks. feber, smerter og hodepine. Legen vil ikke uten videre la henne forsøke acetylsalicylsyre når hun har reagert på NSAIDs. Legen ønsker anbefaling av smertestillende.

Svar: Hudreaksjonene urtikaria og eksantem opptrer i 0.2 - 9 % av pasientene som behandles med NSAID preparater. Pasienter som lider av kronisk idiopatisk urtikaria blir ofte verre når de eksponeres for acetylsalicysyre, dette har trolig en ikke-immunologisk årsak. Inntil 30 prosent av pasientene som lider av kronisk urtikaria eller angioødem får en forverring av deres tilstand når de eksponeres for acetylsalicylsyre eller et ikke-steroid antiinflammatorisk middel. Reaksjonen sies å være doseavhengig (1). Dette tyder også på en ikke-immunologisk mekanisme.

Når reaksjonene er ikke-immunologisk mediert er følgende mekanisme foreslått for NSAIDs og acetylsalicylsyre. Cyklooksygenasehemming fører til at arakidonsyremetabolismen forskyves mot økt produksjon av til leukotriener. Økt syntese av leukotriener forårsaker bivirkninger som urtikaria, angioødem eller bronkospastiske reaksjoner (2, 3).

Overømfintlighetsreaksjoner (inkludert urtikaria) med paracetamol omtales som sjeldne eller svært sjeldne i litteraturen, men anafylaksi er blitt beskrevet (1, 3-5). Paracetamol er en forholdsvis svak hemmer av cyklooksygenase og er derfor det mest aktuelle alternativet i tilfeller av NSAID/acetylsalicylsyreoverømfintlighet. Det er imidlertid blitt beskrevet at 4 til 15 prosent av pasientene som er overømfintlige for acetylsalicylsyre har en kryssreaksjon med paracetamol basert på mekanismen beskrevet ovenfor (3).

Når pasienten er blitt utredet og funnet overømfintlig for både paracetamol og NSAIDs, er det tilnærmet ingen alternativer for alminnelig medikamentell behandling av smerter og feber. I en utredning av en liknende problemstilling fra en svensk legemiddeldatabase hevdes at feber hvis nødvendig kan behandles med paracetamol kombinert med f. eks. hydrokortison, parenteralt, under anafylaksiberedskap (6). Behandling med opioider er også et alternativ med klare ulemper.

Konklusjon Hudreaksjoner og andre overømfintlighetsreaksjoner er mindre vanlige med paracetamol enn med NSAIDs og acetylsalicylsyre. Dersom pasientens bivirkninger skyldes cyklooksygenasehemming, kan kryssreaksjoner forventes med alle NSAIDs, samt acetylsalicylsyre.

Referenser:
  1. Breathnach SM, Hintner H, eds. Adverse drug reactions and the skin 1992; 1rst ed.: 180-95.
  2. Drugdex, Drug Consults: Aspirin sensitivity. Micromedex database 1974-1998; vol. 98.
  3. Drugdex, Drug Consults: Acetaminophen Hypersensitivity reactions. Micromedex database 1974-1998; vol. 98.
  4. Dukes MNG, ed. Meyler's Side effects of drugs 1992; 12th ed.: 176-80.
  5. Doan T, Greenberger PA. Nearly fatal episodes of hypotension, flushing, and dyspnea in a 47-year-old woman. Annals of Allergy 1993; (70): 439-444.
  6. Drugline database (Sverige) 1998; sp.nr. 13303.