Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av z-hypnotika



Fråga: Norsk lege på besøk i Australia erfarer at man der bruker lite z-hypnotika og mye benzodiazepiner. Angivelig skyldes dette at man i Australia mener at z-hypnotika gir betydelig risiko for at folk går i søvne og gjør bisarre ting ubevisst. Legen spør også om dette er noe vi bør ta inn over oss i Norge og om Relis har noen kommentarer til dette.

Svar: Benzodiazepinliknende z-hypnotika (zopiklon, zolpidem, zaleplon) har samme virkningsmekanisme som benzodiazepiner, men z-hypnotika antas å ha en mer selektiv agonisteffekt på GABA-reseptoren enn benzodiazepinene (1-2).

Zopiklon er nærmere beslektet med benzodiazepiner enn zolpidem og zaleplon: "To sentrale (BZ1 og BZ2) og en perifer (BZ3) reseptor er identifisert. BZ1-reseptorene er hovedsakelig lokalisert i områder av hjernen som regulerer søvn og våkenhet, mens BZ2-reseptorer finnes i områder for kognitive og psykomotoriske funksjoner. Benzodiazepiner binder seg ikke-selektivt til alle de tre reseptortypene, og interaksjonen med BZ1- og BZ2-reseptorene medierer deres hypnotiske, anxiolytiske og antikonvulsive effekter. Zopiklon binder seg også til både BZ1- og BZ2-reseptorene, og dette kan forklare hvorfor zopiklon effektmessig likner benzodiazepinene. Zolpidem og zaleplon binder derimot mer selektivt til BZ1-reseptorene og mangler i vanlige doser antikonvulsive og muskelrelakserende egenskaper" (3).

Ved litteraturgjennomgang har vi ikke funnet holdepunkt for at søvngjengeri og ubevisst, bisarr adferd er sterkere knyttet til z-hypnotika enn til benzodiazepiner. Dette utelukker ikke at så er tilfellet, men kan skyldes underrapportering av bivirkninger.

I preparatomtalen (1) for zopiklon er følgende psykiatriske og paradoksale reaksjoner rapportert som sjeldne bivirkninger: Angst, irritabilitet, aggressivitet, raseriutbrudd, hallusinasjoner, forvirring, eksitasjon, adferdsforstyrrelser, dysfori, rastløshet, vrangforestillinger, psykoser, konsentrasjonsproblemer og anterograd amnesi. Seponeringsproblemer og rebound-effekt i form av økte søvnproblemer er også angitt for zopiklon. Zopiklon har kort halveringstid (4-6 timer) (1). En oversiktsartikkel om misbruk, seponeringssyndrom og bivirkninger ved bruk av zopiklon, rapporterer ikke søvngjengeri og ubevisst bisarr adferd som bivirkninger (4).

I norsk og internasjonal litteratur angis z-hypnotika som førstevalg ved farmakologisk behandling av søvnforstyrrelser, hovedsakelig på grunn av mindre dagen derpå-effekter, lavere toksisitet samt kortere halveringstid (1-4 timer for zolpidem) enn benzodiazepiner (5-9). Det anbefales kun behandling i en kortere periode. Dosen i litteraturen angis til 5-10 mg én gang daglig ved sengetid ved behov og i det angitte forebyggingsopplegget overstiges ikke denne doseringen (5,9). Høye doser av zopiklon er assosiert med sentralnervøse effekter som inkluderer tretthet, forvirring og søvnighet (10).

Vedrørende om vi bør ta inn over oss i Norge oppfatningen og praksisen som refereres fra Australia: I Norge er foreskrivningsretningslinjer basert på at Statens Legemiddelverk (SLV), European Medicines Agency (EMA) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) overvåker rapporterte bivirkninger fra legemidler. Hvorvidt praksisen og opppfatningen i Australia er noe vi skal ta innover oss i Norge, vil avhenge av retningslinjene fra nevnte overvåkingsorganer.

Konklusjon
Ved litteraturgjennomgang har vi ikke funnet holdepunkt for at søvngjengeri er sterkere knyttet til z-hypnotika enn til benzodiazepiner. Dette utelukker ikke at så er tilfellet, men kan skyldes underrapportering.
I Norge er foreskrivningsretningslinjer basert på at SLV, EMA og WHO overvåker rapporterte bivirkninger fra legemidler.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Imovane. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 04.07.2012). Statens legemiddelverk.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Stilnoct. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 10. november 2010).
  3. Mellingsæter TC, Bramness JG. Er z-hypnotika bedre og tryggere sovemedisiner enn benzodiazepiner? Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126 (22): 2954-6.
  4. Cimolai N. Zopiclone. Is it a pharmacologic agent for abuse? Can Fam Physician 2007;53: 2124-29.
  5. Statens legemiddelverk. Terapianbefaling. Behandling av søvnvansker (SLK-publikasjon 2000:08). 2000. (http://www.legemiddelverket.no/upload/16253/publikasjon8-2000.pdf).
  6. Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. Søvnproblemer- medikamentell behandling? http://www.helse-bergen.no/pasient/behandlinger/Sider/sovn_medikamentell_behandling.aspx 5.
  7. Bjorvatn B. Søvn og søvnsykdommer. Søvnproblemer – hvordan skal de behandles? http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/sovnproblemer.htm (Sist oppdatert: 8. mai 2006).
  8. Insomnia. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (29. september 2011).
  9. National institute for clinical excellence. Guidance on the use of zaleplon, zolpidem and zopliclone for the short-term management of insomnia. Technology appraisal 77. April 2004. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: april 2007).
  10. RELIS database 2006; spm.nr. 1586, RELIS Øst.