Forsiktighetsregler for kiropraktor ved behandling av pasient under kjemoterapibehandling
Fråga: Spørsmålsstiller jobber som kiropraktor. Hun forsøker og bli gravid og er potensielt tidlig gravid. Ved behandling utføres bl.a. massasje. I den forbindelse kommer kiropraktor i kontakt med pasientens svette. Er det noen medisiner som skilles ut i svette, som kan ha teratogen effekt på kiropraktors foster? Bør man unngå kroppskontakt og massasje i et visst tidsrom etter at pasienten har fått kjemoterapibehandling på sykehus?
Svar: Svaret konsentrerer seg om overgang av cytostatika via svette til hud, da andre medikamenter gitt systemisk utskilles i liten grad i huden, og en eventuell overgang via hud til neste person vil være mest teoretisk og ha liten klinisk betydning. Dersom pasientene behandler huden direkte med hudpreparater som er ment å absorberes i huden, vil det teoretisk kunne overføres til en massør. Imidlertid vil man ofte kunne identifisere disse pasientene ut fra hudproblem – og kunne ha en dialog med pasienten, slik at ikke hudpreparatene benyttes rett før behandling.
Sammenlignet med oppkast, urin og fæces, er det en minimal utskillelse av medikamenter og dermed cytostatika i svette. Det vil først og fremst være armhulene og lysken som har betydning (1). I forhold til en kiropraktors håndtering av en pasient som nylig har fått kjemoterapi er det naturlig å følge retningslinjer som følges av sykepleiere som utfører stell av disse pasientene. Gravid arbeidstaker bør ikke håndtere kroppsvæsker eller avfall/tekstiler forurenset med dette inntil 72 timer etter avsluttet kur (2).
Imidlertid informeres pasientene som får kjemoterapi grundig om forholdsregler i forhold til familiemedlemmer og personer i samme husstand, spesielt de første 2-3 dagene etter avsluttet kur. Imidlertid er det ikke forbud mot kroppskontakt eller seksuell kontakt, men prevensjon med kondom anbefales de to første dagene, selv om man har annen prevensjon for å unngå graviditet (3).
Når det gjelder en kiropraktors forsiktighetsregler i forbindelse med graviditet, vil en forvente at det er et fåtall pasienter dette dreier seg om og at om man har en god dialog med pasientene vil kunne avdekke om de har mottatt kjemoterapi siste 72 timer, eventuelt om de har benyttet potensielt teratogene kremer i forbindelse med hudsykdom.
Det er for øvrig Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som har overordnet ansvar for arbeidstakernes arbeidsmiljø, og STAMI kan gi råd til bedriftshelsetjenester, gravide og andre hvis arbeidsmiljøforholdene er kompliserte (4). STAMI kan kontaktes via e-post til: graviditet@stami.no.
Referenser:- RELIS database 2012; spm.nr. 2302, RELIS Sør-Øst
- Dahl O. Lehne G. et al. Cytostatikahåndboken 7. utgave 2009 (elektronisk versjon, april 2010). http://cytostatikaboken.moses.no
- Listøl W. Mella O. Til deg som skal behandles med cytostatika. Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. Revidert desember 2009.
- RELIS database 2014; spm.nr. 3626, RELIS Nord-Norge