Frågedatum: 2014-09-05

RELIS database 2014; id.nr. 8848, RELIS Vest

Erytromycin og amming

Fråga: En lege har en pasient på legevakten som trenger erytromycin intravenøst. Legen har lest en RELIS utredning fra 2006 om emnet (1). I den forbindelse er det spørsmål om intravenøs administrasjon vurderes annerledes enn peroralt, og om dette øker risikoen for pylorusstenose hos diende barn. Telefonhenvendelse.

Svar: Erytromycin er forenlig med amming pga minimal overgang til morsmelk (2), noe som ikke endres av administrasjonsmåte.

American Academy of Pediatrics, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Micromedex vurderer også erytromycin som forenlig med amming (3).

I en kasuistikk publisert i 1986 (4) assosieres pylorusstenose hos et 3-uker gammelt barn med eksponering for erytromycin via morsmelk. RELIS har ikke tilgang til kasuistikken, men den omtales i Micromedex (3) som vurderer dokumentasjonen i kasuistikken som mangelfull.

Basert på dette ene tilfellet ble det utført en populasjonsbasert kohort studie i Danmark som ble publisert i 2003 (5). Konklusjonen i den danske studien er at det var en sammenheng mellom forskrivning av erytromycin til kvinner postpartum og risikoen for pylorusstenose hos barnet. Det er ingen kjente biologiske mekanismer mellom erytromycin og forekomsten av pylorusstenose, eller andre kjente årsaker for forekomsten av pylorusstenose. Barn under 6 måneder og gutter er overrepresentert statistisk, i tillegg til barn av foreldre som også hadde pylorusstenose (6). Det er velkjent at erytromycin virker på motilinreseptorer som medfører økt motilit gastrointestinalt. Forfatternes hypotese er at den økte motiliten kan medføre hypertrofi av pylorus (5). Forfatterne presiserer at den statistiske presisjonen i studien er svak og at det finnes svakheter i metoden. Basert på denne studien vurderer én kilde at dersom mor behandles med erytromycin er det risiko for utvikling av pylorusstenose hos nyfødte som dier (7). Dette oppslagsverket finnes også i en nyere versjon utgitt i 2014, men det er ikke kjent om vurderingen av erytromycin er endret i denne utgaven. En studie fra 2009 (8) som RELIS ikke har tilgang til, omtales av Janusinfo (9) som skriver at resultatene fra den danske studien fra 2003 ikke ble bekreftet.

RELIS støtter de Nasjonale faglige retningslinjene og de andre kildene som vurderer erytromycin som forenlig med amming, og vurderer ikke den danske studien fra 2003 eller kasuistikken fra 1986 som overbevisende når det gjelder assosiasjonen med pylorusstenose hos nyfødte.

KONKLUSJON
Erytromycin er forenlig med amming pga minimal overgang til morsmelk. Overgang til morsmelk er ikke avhengig av om legemidlet administreres peroralt eller intravenøst.

1. RELIS database 2006; spm.nr. 3987, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
2. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten: 20.2 Prinsipper for antibiotikabruk hos gravide. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/antibiotika/gravide-og-ammende/prinsipper-for-antibiotikabruk (Lest 5. september 2014)
3. Micromedex® 2.0 (online). Erythromycin (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 5. september 2014).
4. Stang H. Pyloric stenosis associated with erythromycin ingested through breast milk. Minn Med 1986; 69:669-682.
5. Sørensen HT, Skriver MV et al. Risk of infantile hypertrophic pyloric stenosis after maternal postnatal use of macrolides. Scand J Infect Dis 2003; 35(2): 104-6.
6. National Institutes of Health (USA). MedlinePlus: Pyloric stenosis. http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000970.htm (Lest: 5. september 2014).
7. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2012; 15th ed.: 404.
8. Goldstein LH, Berlin M et al. The safety of macrolides during lactation. Breastfeed Med. 2009; 4(4): 197-200.
9. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Erytromycin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-amning/ (Søk: 5. september 2014).