Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ibuprofenutløste brekninger og alternativ smertebehandling



Fråga: Ung pasient med helårsallergi og alvorlig astma fikk brekninger og uvelhetsfølelse kort tid etter inntak av ibuprofen. Lege spør om hun vil kunne tåle acetylsalisylsyre eller koksiber som smertestillende?

Svar: Den aktuelle reaksjonen på ibuprofen er ikke en klassisk hypersensitivitetsreaksjon slik som utslett, bronkokonstriksjon eller anafylaksi, men hypersensitivitet kan likevel ikke utelukkes. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er etter betalaktamantibiotika den vanligste årsak til legemiddelutløste hypersensitivitetsreaksjoner (1). I litteraturen er det angitt to ulike mekanismer for hypersensitivitet ved bruk av NSAIDs. Den ene mekanismen er en allergisk og antatt IgE-mediert immunologisk hypersensitivitetsreaksjon som kan gi urtikaria/angioødem og/eller anafylaktisk sjokk. Allergiske reaksjoner blir vanligvis utløst av et enkelt NSAID, eller et lite antall av strukturelt lignende preparater. Reaksjonen kan ofte unngås ved å skifte til et NSAID av en annen klasse med ulik struktur enn det NSAID som utløste reaksjonen (2).

Den andre typen hypersensitivitetsreaksjon er ikke-immunologisk. Den foreslåtte mekanismen er at hemming av COX fører til en forskyvning av arakidonsyremetabolismen mot økt syntese av leukotriener. Økt produksjon av leukotriener kan forårsake urtikaria, bronkokonstriksjon og ødemdannelse (3). Ikke-immunologisk hypersensitivitet sees oftest hos pasienter som fra før av har astma, kronisk bihulebetennelse med nesepolypper, eller som har kronisk urtikaria (2). Dersom en pasient tidligere har hatt en ikke-immunologisk reaksjon på et NSAID, er det risiko for at tilsvarende reaksjoner skal oppstå ved skifte til et annet NSAID, inklusive acetylsalisylsyre. Det foreligger også rapporter om kryssreaksjoner mellom koksiber og tradisjonelle NSAIDs (4,5).

Ved mistanke om hypersensitivitetsreaksjon på NSAIDs er provokasjonstest med mistenkte og/eller alternative legemidler det viktigste verktøyet både for å bekrefte/avkrefte tilstanden og for å finne tryggere alternativ. Utredning og testing kan utføres ved Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland Universitetssykehus. Alternativt kan testing utføres ved andre medisinske sentre med anafylaksiberedskap, eventuelt i samråd med spesialister ved Haukeland Universitetssykehus (1).

OPPSUMMERING
På bakgrunn av at pasienten har en kjent allergi og alvorlig astmasykdom bør hun trolig unngå bruk av alle typer NSAIDs inntil type reaksjon og fare for eventuell kryssreaktivitet er avklart.

Referenser:
  1. Chalabianloo F. Hypersensitivitet ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1961-3.
  2. NSAIDs (including aspirin): Allergic and pseudoallergic reactions. In: Uptodate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 09. mai 2014).
  3. RELIS database 2013; spm.nr. 3623, RELIS Sør-Øst.
  4. Çelik GE1, Erkekol FÖ, Aydin Ö et al. Are drug provocation tests still necessary to test the safety of COX-2 inhibitors in patients with cross-reactive NSAID hypersensitivity? Allergol Immunopathol (Madr) 2013; 41(3):181-8.
  5. Malskat WS, Knulst AC, Bruijnzeel-Koomen CA et al. Tolerance to alternative cyclooxygenase-2 inhibitors in nonsteroidal anti-inflammatory drug hypersensitive patients. Clin Transl Allergy 2013; 3(1):20.