Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


P-piller og humørsvingninger



Fråga: Helsesøster spør angående bruk av p-piller og bivirkninger som humørsvigninger (trist, lei, tomhetsfølelse). Hva er lurt å bytte over til dersom en jente bruker p-piller og har fått humørsvigninger og der annen årsak er kartlagt uten funn? Hva kan vi da anbefale som annen prevensjonstype? Vi har fått ulike råd gjennom tidene.

Svar: RELIS har tidligere fått spørsmål om p-piller og nedstemthet, humørsvingninger og depresjon (1-3). Vi har gjort et oppdatert litteratursøk, men det har ikke kommet nyere publikasjoner som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjoner fra RELIS.

Det er kjent at p-piller kan gi lettere effekter på stemningsleie, men dette er også vanlig uten bruk av legemidler. Det er derfor vanskelig å si om endret stemningsleie skyldes p-pillebruk eller om det kommer av andre forhold. Resultater fra studier innen dette feltet er sprikende, hvilket kan resultere i at det nok gis mange ulike råd om håndtering av slike situasjoner (1). Én ny studie og én oppsummering av tidligere studier konkluderer begge med at assosiasjonen mellom p-pillebruk og depressive symptomer er høyst uklar og at det ikke er sterke beviser for at p-piller eller hormonspiral medfører negativ endring i stemningsleie (4,5).

Humørendringer er rapportert både for kombinasjonspreparater med østrogen og gestagen samt for rene gestagenpreparater (4). Vi har ikke funnet vitenskapelig dokumentasjon som er egnet til å skille mellom ulike preparater innen gruppen p-piller når det gjelder forekomsten av humørsvingninger (1). Det verserer ulike teorier om bakgrunnen for humørendringer indusert av hormonelle antikonseptiva, men ingenting er foreløpig godt dokumentert (2,4).

Metodebok i Sex og Samfunn fra 2010 skriver at ved bruk av sekvenspreparater (som Synfase og Qlaira) og humørsvingninger som er verst i siste uken på brettet, kan det hjelpe å bytte til preparater med faste kombinasjoner med hormoner (6). Bruker man preparater med faste kombinasjoner av hormoner og humørsvingningene kommer i den pillefrie uken, kan man forsøke å hoppe over pillefri uke og gå rett til neste brett. Det er imidlertid ikke vist forskjeller i forekomst av depresjon som bivirkning mellom tradisjonell og forlenget p-pillesyklus (flere brett med p-piller brukt sammenhengende uten hormonfri pause) (7).

Om man ønsker å utelukke p-pillene som årsak til pasientens nedstemthet/humørsvinglinger synes det nærliggende å anbefale bytte til annen ikke-hormonell prevensjon fremfor bytte til et annet p-pillemerke (1).

VURDERING
Sammenhengen mellom bruk av p-piller og endringer i stemningsleie er ikke entydig. Det er ikke bevis for at noen p-pilletyper eller hormonelle prevensjonsmetoder er bedre eller verre enn andre med tanke på slike bivirkninger. Med bakgrunn i hva som er dokumentert i litteraturen, kan vi ikke gi et konkret forslag til en annen hormonell prevensjonsmetode eller et preparat som kan forsøkes når man mistenker humørsvingninger som bivirkning av p-piller. Bytte til annen ikke-hormonell prevensjon (kondom, pessar, kobberspiral) er foreløpig det best dokumenterte rådet vi kan gi.

Det kan være drastisk å skulle avskrive all hormonell prevensjon hos unge jenter på bakgrunn av humørsvingninger. Selv om det ikke finnes dokumentasjon for at det er forskjell mellom ulike p-pilletyper og hormonelle prevensjonsmetoder når det gjelder slike bivirkninger, kan man forsøke bytte til et annet preparat.

Referenser:
  1. RELIS database 2011; spm.nr. 3713, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. RELIS database 2012; spm.nr. 2737, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  3. RELIS database 2009; spm.nr. 5452, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. Toffol E, Heikinheimo O et al. Further evidence for lack of negative associations between hormonal contraception and mental health. Contraception 2012; 86(5): 470-80.
  5. Böttcher B, Radenbach K et al. Hormonal contraception and depression: a survey of the present state of knowledge. Arch Gynecol Obstet 2012; 286(1): 231-6.
  6. Sex og Samfunn. Metodebok 2012: side 14. http://www.sexogsamfunn.no/metodebok-ebok/ (Sett: 12. september 2014).
  7. Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3.