Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hydrogenperoksyd og sårstell



Fråga: Hva er effekten av hydrogenperoksid i sårstell? Er det en forskjellig effektivitet i forskjellige typer sår, for eksempel stikksår mot skarpesår mot kutt? Hvilken konsentrasjon skal man bruke for å få best mulig antibakteriell effekt. Og hva er bivirkningene ved de forskjellige konsentrasjonene? Og passer hydrogenperoksid inn i sårstell på legevakt? Fra en lege.

Svar: En tre prosent løsning brukes vanligvis som antiseptika. Stoffet har bredspektret (in vitro) effektivitet, med størst effekt på Gram-positive bakterier. Konsentrasjon under 3 % bør ikke brukes pga av nærvær av katalase i bakterier. Det er dessverre få kliniske studier av effekten av hydrogenperoksyd, og ikke overbevisende reduksjon av infeksjoner. Stoffet synes ikke å negativt påvirke sårtilheling, men dette er omdiskutert. En kilde konkluderer (1): “In conclusion, hydrogen peroxide appears not to negatively influence wound healing, but it is also ineffective in reducing the bacterial count. However, it may be useful as a chemical debriding agent. The American Medical Association concluded that the effervescence of hydrogen peroxide might provide some mechanical benefit in loosening debris and necrotic tissue of the wound.”

Til overfladisk bruk er stoffet (konsentrasjoner 3 - 6 %) lite toksisk bortsett fra å være irriterende (2). Lokale antiseptika kan også forårsake kontaktdermatitt (3). Dette er konsentrasjonsavhengige effekter, og sterke løsninger (30 %) skal ikke appliseres ufortynnet på vev (4). Noen er skeptiske til bruk av desinfeksjon pga risiko for skade på celler og foretrekker steril koksaltløsning, men spesielt ved forurensede sår som ikke blør friskt (selvrensende) kan hydrogenperoksid være et alternativ (5).

Detaljer i forhold til antimikrobielt spekter (6): «Gramnegative bakterier er gjennomgående noe mer følsomme enn grampositive. Hydrogenperoksid 3 % kan inaktivere bakterier og visse virus som herpes og HIV. Effekt av hydrogenperoksid i væskeform er dokumentert for FCV/surrogatvirus. Variabel effekt overfor sopp. Hydrogenperoksid 3 % har ikke effekt mot mykobakterier. Høyere væskekonsentrasjoner, 13,4 %, har vist seg effektive mot sporer, mykobakterier og virus. Foreløpig ikke godkjent.»

Ved kroniske sår er bruk av desinfeksjonsmidler, inkludert hydrogenperoksid, omdiskutert og det er holdepunkter for redusert sårtilheling (7). Basale studier tyder på at lavere konsentrasjoner av stoffet ikke påvirker tilheling negativt, mens høyere konsentrasjoner kan være ugunstig (8). Flere kilder på nettet om behandling av sår fraråder bruk av hydrogenperoksid til fordel for rent vann og andre alternativer (9, 10). Fra (11): Hydrogen peroxide

• Used to clean dirty, sloughy, infected, necrotic wounds, not recommended for clean wounds
• May chemically interact with other topical medicaments
• Contamination with organic material results in loss of effectiveness
• Stings on application
• May be caustic to wounds and surrounding skin
• Check in-use dilution
• Irrigated under pressure or into enclosed body cavities may cause oxygen embolus and surgical emphysema

Oppsummert: Det er fremdeles omdiskutert om hydrogenperoksid er nyttig til desinfeksjon på bakgrunn av manglende effekt mot senere infeksjoner og spørsmål om negativ effekt på tilheling. Tidligere ble det brukt langt hyppigere enn i dag. Bruk av skylling med sterilt vann, vann fra spring evt såpevask regnes nå som billigere, mer skånsomme og bedre alternativer. Bakgrunn for å ha hydrogenperoksid ved legevakt må være den generelt høye frekvens av ulike typer hudskader som henvises, og mulig effekt ved hudskader hvor det er forurensing og hvor vev er destruert (som kan potensielt nekrotisere) med behov for sårrevisjon. Hvis hydrogenperoksid skal brukes bør man velge konsentrasjon > 3 %, men være klar over at økt konsentrasjon gir større risiko for bivirkninger. Stoffet er altså ikke obligatorisk i utvalg av hjelpemidler ved en legevakt.

Referenser:
  1. Drosou A, Falabella A et al. Antiseptics on Wounds: An Area of Controversy Wounds. 2003; 15 (5). http://www.medscape.com/viewarticle/456300_3
  2. RELIS database 2007; spm.nr. 1388, RELIS Nord-Norge.
  3. Berents TL, Nodenes K. Skrubbsår med uvanlig forløp. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 305-7.
  4. Hydrogen peroxide: Pediatric drug information. http://www.uptodate.com/contents/hydrogen-peroxide-pediatric-drug-information. Sett 8. juli 2013.
  5. Schichtling E. Sårbehandling. http://sml.snl.no/s%C3%A5rbehandling. Sett 8. juli 2013.
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.9.1.5 Hydrogenperoksid. http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/37087. Sett 8. juli 2013.
  7. Wilkins RG, Unverdorben M. Wound cleaning and wound healing: a concise review. Adv Skin Wound Care 2013; 26(4):160-3.
  8. Loo AE, Wong YT et al. Effects of hydrogen peroxide on wound healing in mice in relation to oxidative damage. PLoS One 2012; 7(11): e49215.
  9. Wounds. http://umm.edu/health/medical/altmed/condition/wounds. Sett 8. juli 2013.
  10. Wound Location First Thing to Consider when Deciding if Medical Attention is Needed. http://www.mayoclinic.org/medical-edge-newspaper-2013/feb-22b.html
  11. Wound Cleansing. http://www.infectioncontrolservices.co.uk/wound_cleansing.htm. Sett 8. juli 2013.