Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Seponering av escitalopram og bivirkninger



Fråga: 87 år gammel mann. Kjent hypertensjon, og depressiv reaksjon på sykdom hos ektefelle. Bruker Albyl E (acetylsalicylsyre), Cipralex (escitalopram), BT-medisin (i lav dose). Cipralex 10 mg x 1 flere år. Cipralex faset ned over 3 uker med 5 mg, så seponert første dag uke 4. 2 dager etter seponering fikk pasienten asymmetrisk hevelse i underekstr. men likefullt i begge underekstr., dysartri og insomni. Hovedspørsmålet blir om seponeringen er gått for raskt ift alder og om det er noen kjent relasjon til hjertesvikt/arytmier? Fra en lege.

Svar: Hvor utsatt en pasient er for seponeringssymptomer er høyst individuelt. Høy alder har nok allikevel en betydning pga svekket homeostase. Vanligvis assosierer man seponeringssymptomer med forbigående sentralnervøse og autonome effekter.

Produktomtalen (1) viser til symptomer som: svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og følelse av elektrisk støt), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, hjertebank, svingende sinnsstemning, irritabilitet og synsforstyrrelser som de mest vanlig rapporterte reaksjonene. Symptomene er vanligvis milde til moderate og forsvinner av seg selv, men kan hos noen være alvorlige og vare lenger. Hos den aktuelle pasienten er insomni kanskje mest nærliggende å relatere til seponering av Cipralex, dysartri er nok mer uvanlig.

Cipralex kan ha flere effekter i forhold til hjerte/kar inkludert endring i ADH-sekresjon og rytmeforstyrrelser (1). Det kan ikke helt utelukkes at hevelse i underekstremiteter er relatert til seponering. Alternativt kan symptomene skyldes forverrelse av hypertensjon. Cipralex er jo faktisk her blitt faset gradvis ned i forhold til at mange velger å bråseponere. De farmakokinetiske egenskapene til Cipralex med lang halveringstid og aktive metabolitter regnes som positivt i forhold til å unngå seponeringsreaksjoner (2,3). Langsommere seponering enn det som er forsøkt hos denne pasienten ville vært aktuelt hvis man på forhånd kjente til at vedkommende var særlig utsatt for reaksjoner.

Tiltak hos særlig følsomme pasienter er beskrevet (2,3). I det aktuelle tilfellet er informasjon til pasienten om forbigående reaksjoner (som insomni) et alternativ, og de beskrevne symptomene tilsier vurdering av BT-behandling og kardiovaskulær status uavhengig av forløpet med Cipralex . Det er mer usikkert om det har noen hensikt å reintrodusere Cipralex (eller en beslektet substans).

Minner om at Cipralex har interaksjoner med blodtrykksmedisin, f.eks. metoprolol, og dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med escitalopram (4). En opphevet interaksjonseffekt er altså også en mulighet selv om vi ikke har tilgang til informasjon om pasientens blodtrykksmedisin.

Referenser:
  1. Produktomtale. Cipralex. www.felleskatalogen.no. Sett 19.06.2014.
  2. RELIS database 2012; spm.nr. 7227, RELIS Vest.
  3. Schjøtt J, Raknes G. Håndtering av seponeringsreaksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 37–8.
  4. Interaksjonsdatabase for norske klinikere. http://www.interaksjoner.no/ søk 19.06.2014.