Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Parkinsonistiske bivirkninger av antipsykotika



Fråga: En pasient har brukt en rekke antipsykotika, men flere med uttalte parkinsonistiske bivirkninger. olanzapin (Zyprexa), flupentiksol (Fluanxol), amisulprid (Solian), haloperidol (Haldol) er legemidler som er aktuelle for pasienten. Hvilken av disse legemidlene kan forventes å ha minst risiko for parkinsonistiske bivirkninger? Telefonhenvendelse med ønske om skriftlig svar samme dag.

Svar: Parkinsonisme og andre motoriske bivirkninger av antipsykotika er assosiert med grad av blokkering av dopamin-reseptorer. Derfor har denne type bivirkninger sammenheng med legemiddelets affinitet for dopamin D2-reseptorer og hvor høy doseringen er. De antipsykotiske legemidlene som det antas har lavest dopaminerg aktivitet og derfor anbefales til psykotiske pasienter med Parkinson, er kvetiapin eller klozapin. Generelt er risikoen for motoriske bivirkninger lavest for annengenerasjons antipsykotika (1,2).

Av de aktuelle legemidlene er kun olanzapin annengenerasjons antipsykotika. Flupentiksol og haloperidol er førstegenerasjons lavdoseantipsykotika mens amisulprid er førstegenerasjons høydoseantipsykotika (1). Amisulprid skiller seg ut fra andre førstegenerasjons antipsykotika, ved at risikoen for motoriske bivirkninger er lav ved lav dosering, det vil si med doser på 50-300 mg/dag (1,3).

Kroniske former av parkinsonisme forekommer relativt ofte ved behandling med antipsykotika, og bør behandles i samråd med en spesialist. Det er mulig å behandle parkinsonisme som bivirkning av antipsykotika med et antikolinergt antiparkinsonmiddel (1,2). Slike legemiddel kan gi nedsatt kognitiv funksjon og skal derfor ikke brukes over lengre tid (1).

OPPSUMMERT
Av de aktuelle legemidlene er det i teorien minst risiko for motoriske bivirkninger ved behandling med olanzapin, fulgt av amisulprid i lav dosering, dvs 50-300 mg/dag. Det er også mulig å behandle parkinsonistiske bivirkninger av antipsykotika medikamentelt i samråd med en spesialist.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L5.2 Antipsykotika. http://www.legemiddelhandboka.no/ (3. mars 2013).
  2. Marder S, Stroup TS. Pharmacotherapy for schizophrenia: Side effect management. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 4. april 2013).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Solian. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 21. januar 2013).