Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Angstanfall og legemidler



Fråga: Pasient med Alzheimer bruker følgende medikasjon: Memantin siste 2 år, escitalopram siste 2 år, Remicade (infliksimab) siste 4 år, byttet til Remsima (infliksimab) 1 år tilbake med forbigående beskjedent oppbluss psoriasis. Methorexate (metotreksat) i flere år, 5 mg senere tid, og mirtazapin 15 mg i 2 år. Det aktuelle er at pasienten de siste måneder har fått økende antall episoder med brennende ubehag i kroppen, frostfølelse, skjelving i hender, tidvis kvalme og brekninger, varer 1-2 minutter. Han blir blek og svett i fjeset under anfallene. Geriater vurderer dette ikke til å passe med grunnsykdom Alzheimer, nevrolog har foreløpig ingen spesifikk diagnose men han utredes med EEG og MR. Lege trenger hjelp til en vurdering av om dette kan ha sammenheng med hans medikasjon, og i tilfelle hvilke medikament en bør sette søkelyset på først - om en f.eks må vurdere å seponere Remsima.

Svar: Pasienten har brukt memantin i de siste 2 år, escitalopram de siste 2 år, infliksimab siste 4 år, metotreksat i flere år og mirtazapin i 2 år.
Vedkommende har psoriasisartritt og Alzheimer i tillegg til angst. Pasienten synes å ha tolerert legemidlene i kombinasjon i lengre tid. Ingen interaksjoner mellom de aktuelle legemidlene ble funnet i en kilde (1). Spontane kortvarige anfall som beskrevet passer ikke umiddelbart med bivirkninger av de aktuelle legemidlene.

Angst ved demens kan ha en rekke kroppslige symptomer (2) som skjelving, motorisk spenning, søvnforstyrrelser, utmattelse, tretthet, autonome symptomer (svetting, hetetokter, svimmelhet, hyperventilering, munntørrhet, hjertebank).
Rådet er å utelukke dette som årsak til pasientens anfall før forsøksvis seponering av legemidler. Spesielt utelukke at det kan være miljøforhold/krav/stimuli som utløser anfallene til pasienten (2).


Referenser:
  1. Interaksjonsdatabase for norske klinikere. http://www.interaksjoner.no. Søk 10. juni 2015.
  2. Hynningen MJ. Når verden blir uforståelig og skremmende: Angst hos mennesker med demens. Demens & Alderspsykiatri 2011; 15 (1): 7-11.