Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vasopressin ved hjertestans og tilgjengelighet.



Fråga: Anestesioverlege tok kontakt med apoteket i forbindelse med bruk av medikamenter ved hjertestans. Han hadde selv funnet opplysninger om at vasopressin brukes andre steder og var derfor interessert å vite om det var mulig å få tak i det. Er det noen holdepunkter for å bruke vasopressin ved hjertestans? Hva bruker andre sykehus i Norge å ha i akuttkofferten (ved hjertestans)? Er det mulig å få tak i vasopressin? Kan en også bruke andre preparater i samme gruppe (Glypressin(R) [terlipressin], Minirin(R) inj. [desmopressin])?

Svar: Bruk av vasopressin ved hjertestans er hyppig diskutert i litteraturen og det finnes flere oversiktsartikler publisert siste år (1-6). Konklusjonene i disse varierer lite, og antyder at vasopressin kan være et alternativ til adrenalin som er førstevalg i Norge i dag. Mindre studier som er avsluttede viser tilsvarende effekter ved bruk av adrenalin eller vasopressin, og American Heart Association og European Resuscitation Council anser 40 enheter vasopressin intravenøst og 1 mg adrenalin intravenøst for "like effektive" ved ventrikkelflimmer og plasserer vasopressin i kategorien IIb - alternativ intervensjon (1,2). Oversiktsartiklene poengterer dog også at dette er foreløpige forskningsresultater og at vasopressin er en eventualitet for fremtidig behandling.

Det er dog også angitt at vasopressin ikke skal benyttes til voksne pasienter med asystoli ellerannen elektrisk aktivitet uten puls, eller til barn på grunn av manglende kliniske data (1). En kasusserie (3) antyder nytte også hos barn, men dette er svært begrensede data: 4 pasienter og 6 tilfeller av hjertestans. Vasopressin har i dyrestudier vist å bedre blodflow til vitale organer under lunge/hjerteredning (2,4), og dyrestudier har også indikert noe bedre resultater for vasopressin og vasopressin + adrenalin enn for adrenalin alene, blant annet på langtidsoverlevelse. Disse resultatene kan dog ikke direkte overføres til mennesker, og det er også stilt (ubesvarte) spørsmål ved om effekten av vasopressorer er den samme for barn som for voksne (1,2,4). Forfatterne av referanse 4 har en større humanmedisinsk studie pågående i Tyskland, Østerrike og Sveits hvor det tas sikte på å randomisere 1500 pasienter (1,4).

Et annet og viktig poeng ved rutiner og retningslinjer ved hjertestans er at de er oversiktlige og baserte på bred konsensus i fagmiljøet. I Norge er dette i dag bruk av adrenalin, og inntil det foreligger større bekreftende studier og konsensus for et eventuelt bytte til vasopressin kan dette ikke anbefales (7). Andre pressorer er også noe undersøkt, men ikke så godt som vasopressin og er dermed ikke aktuelle før det eventuelt finnes større og sammenlignende studier med disse. Argipressin, terlipressin og desmopressin har alle noe ulike farmakokinetiske og -dynamiske egenskaper slik at effekter ikke antas fra studieresultater med analoger for noen av dem (8,9). Det må understrekes at heller ikke behandling med adrenalin ved hjertestans er sikkert dokumentert med tanke på risiko/nytte. En interessant forskjell mellom adrenalin og vasopressin er at vasopressin har lengre effekt, og dermed bare må administreres én, eller få ganger under gjenopplivningen, mens adrenalin må gis gjentatte ganger. (2,6-8).

Kun desmopressin registrert i Norge, men i en tidligere utredning (9) har RELIS funnet at følgende vasopressin-preparater er tilgjengelige i utlandet: 1. Vasopressin 20 USP pressor enheter/mL (5mL glassampulle), Pressyn® av Ferring. (Kanada) 2. Vasopressin 20 USP pressor enheter/mL (1mL multi-dose vial), laget av PPC ,eller Fujisawa. (USA)

Konklusjon
Vasopressin er et interessant mulig alternativ, eller adjuvans til adrenalin ved hjerte/lungeredning - gjenopplivning. Dog er selv effekten av adrenalin intravenøst diskutabel og anses ikke som dokumentert, selv om dette er førstevalg i norske og internasjonale retningslinjer i dag. Inntil større studier og faglig konsensus om endring i terapi foreligger kan vasopressin ved hjertestans ikke anses som et "bedre" valg enn dagens retningslinjer. Det er allikevel en behandling man bør følge forskningen rundt i tiden fremover. Vasopressin-preparater kan skaffes i Kanada og USA.

Referanse 4 er vedlagt.

Referenser:
  1. Wenzel V, Lindner KH. Arginine vasopressin during cardiopulmonary resuscitation: laboratory evidence, clinical experience and recommendations, and a view to the future Review. Crit Care Med 2002; 30(4 Suppl): S157-61.
  2. Wenzel V, Krismer AC et al. The use of arginine vasopressin during cardiopulmonary resuscitation. An analysis of experimental and clinical experience and a view of the future Tysk - Review. Anaesthesist 2002; 51(3): 191-202.
  3. Mann K, Berg RA, et al. Beneficial effects of vasopressin in prolonged pediatric cardiac arrest: a case series. Resuscitation 2002; 52(2): 149-56.
  4. Nolan JP, De Latorre FJ et al. Advanced life support drugs: do they really work? Review. Curr Opin Crit Care 2002; 8(3): 212-8.
  5. Zimmerman MA, Albright TN et al. Vasopressin in cardiovascular patients: therapeutic implications Review. Expert Opin Pharmacother 2002; 3(5): 505-12.
  6. Paradis NA, Wenzel V et al. Pressor drugs in the treatment of cardiac arrest Review. Cardiol Clin. 2002; 20(1): 61-78, viii.
  7. Overlege. Anestesiavdelingen, St. Olavs hospital, pers. medd. 18. februar 2003.
  8. Drugdex® System. Drug evaluation. Desmopressin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 115 expires 3/2003.
  9. RELIS database 2003; spm.nr. 030110-midlertidig, RELIS Vest.