Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ivabradin og graviditet



Fråga: En kvinne som planlegger graviditet bruker ivabradin mot hjertebank, antatt benign årsak. Pasienten har blitt satt på dette i hjemlandet. Er dette forenlig med svangerskap, eller bør man heller gå over til betablokker?

Sammanfattning: Det er svært begrenset med dokumentasjon på bruk av ivabradin i svangerskapet og det er ikke mulig å si noe om sikkerhet på fosteret ved bruk hos mor. Det foreligger mer dokumentasjon på bruk av betablokkere i svangerskapet, og betablokkere er av denne grunn et tryggere behandlingsvalg ved behov for symptomlindrende behandling av hjertebank i svangerskapet. Behandlende lege må vurdere hvor vidt det er indikasjon for behandling og basert på en total vurdering av pasienten vurdere om det i det aktuelle tilfellet kan være å foretrekke å endre behandling.

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) og i Legemiddelhåndboka oppgis det at det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av ivabradin hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet, både embryotoksiske og teratogene effekter (1, 2). Produsenten oppgir at på grunn av den potensielt ukjente risikoen for fosteret, er legemidlet kontraindisert ved graviditet (2).

I en rapport beskrives bruk av ivabradin etter hjertestans hos en 28 år gammel kvinne som var i svangerskapsuke 10. Behandlingen ble kontinuert i én måned før hun ble fulgt opp med bisoprolol. Kvinnen fødte et friskt barn til termin uten tegn til nevrologiske skader (3-5). Det foreligger noen flere rapporter på bruk i svangerskap, men det er ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe konklusivt om teratogene effekter eller effekter på svangerskapsforløpet ved bruk av ivabradin i svangerskapet.

I Briggs oppgis det at selv om dyredataene tyder på risiko, kan fordelen ved bruk hos mennesker være større. Legemidlet bør derfor ikke holdes tilbake på grunn av graviditet (4).

I det svenske oppslagsverket JanusInfo oppgis det at ivabradin foreløpig ikke bør brukes under graviditet da erfaringen er begrenset. I dyreforsøk har man sett fosterskader, men det er uklart hvilken relevans funnene har for den kliniske situasjonen. Dersom eksponering har skjedd tidlig i svangerskapet, er en eventuell risikoøkning i det enkelte tilfellet neppe så stor at det er grunn til bekymring (6).

Betablokker i svangerskapet
RELIS har tidligere svart på bruk av betablokkere i svangerskapet. Deler av utredningen gjengis under.
Betablokkere krysser placenta, men har ingen kjent teratogen effekt. Janusinfo angir at bruk av betablokkere i tidlig graviditet ikke gir økt risiko for fosterskader. Totalt 39 av 1483 (2,7%) barn hadde en misdannelse etter at mor hadde brukt propranolol under svangerskapet. Dette er en noe høyere frekvens enn i populasjonen generelt (2,1%), men skyldes mest sannsynlig mors underliggende tilstand fremfor bruk av propranolol alene (7).

Generelt kan alle betablokkere være assosiert med vekstretardasjon, men det er uklart hvor stor risikoen for dette eventuelt er. Ved bruk av betablokker mot slutten av svangerskapet bør barnet observeres for bradykardi, hypotensjon, hypoglykemi eller andre tegn til legemiddelpåvirkning de første 1-2 døgnene etter fødselen. Enkelte fagmiljø har diskutert seponering av betablokker 1-2 døgn før fødsel. Schaefer og medforfattere fraråder dette, da det øker risikoen for økt blodtrykk hos mor og det at barnets eventuelle bivirkninger er milde og forbigående (7).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok. Graviditet og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  2. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Procoralan. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. oktober 2021).
  3. Babic Z, Gabric ID et al. Successful primary percutaneous coronary intervention in the first trimester of pregnancy. Catheter Cardiovasc Interv 2001;77:522–5.
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Ivabradine. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 12. november 2024).
  5. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 214.
  6. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Ivabradin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 10. desember 2021).
  7. RELIS database 2022; spm.nr. 8952, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)