Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forhøyet ALAT av venlafaksin og desogestrel



Fråga: En kvinne uten kjent leversykdom, men med vedvarende lett forhøyet ALAT gjennom minst to år. Tidligere verdier har vært: ALAT 68, 85, 146 og nå 129 U/L (referanseområde 10-45 U/L). Hun har moderat alkoholforbruk og en forelder med stoffskiftesykdom og har i hele denne perioden brukt hormonell prevensjon med desogestrel (Cerazette) og antidepressiva (først citalopram 20 mg x1, deretter overgang til venlafaksin 75 mg x1). Pasienten har fått avslag på isotretinoinbehandling av hudlege på grunn av den forhøyede ALAT-verdien. Kan venlafaksin og desogestrel forklare vedvarende forhøyet ALAT?

Sammanfattning: Unormale leververdier er en kjent bivirkning av venlafaksin, men ikke en kjent bivirkning av desogestrel. Det kan ikke utelukkes at verken venlafaksin og/eller desogestrel er årsak til pasientens lett forhøyede ALAT-verdier. Andre mulige årsaker bør likevel også utredes og eventuelt utelukkes.

Svar: Påvirkning av leververdier er ikke en kjent bivirkning av desogestrel. Desogestrel er likevel kontraindisert ved nåværende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdier ikke er normalisert. Dette skyldes at kliniske studier ikke er utført på pasienter med mangelfull leverfunksjon, og at metabolisering av steroidhormoner kan være svekket hos pasienter med alvorlig leversykdom. Data fra kombinerte hormonelle prevensjonsmidler har vist at prevensjonssteroider kan påvirke resultatet av visse laboratorieprøver, inkludert biokjemiske parametere på leverfunksjon. Det er ikke kjent i hvilken grad dette også gjelder for prevensjonsmidler som bare inneholder gestagen (1).

Unormale leververdier er angitt som kjente, mindre vanlige (<1%) bivirkninger av venlafaksin. Hos pasienter med mild og moderat nedsatt leverfunksjon anbefales vurdering av en 50% dosereduksjon for venlafaksin ettersom halveringstiden for venlafaksin og den aktive metabolitten er forlenget sammenlignet med hos leverfriske personer (2). Hepatitt er en kjent, sjelden (<0,1%) bivirkning av både venlafaksin og citalopram (2, 3). Unormale leververdier er angitt som en kjent bivirkning av citalopram, uten angitt frekvens (3).

Siden man ikke mottar meldinger om alle bivirkninger som faktisk forekommer, kan ikke frekvensen av en bivirkning beregnes på bakgrunn av spontanrapporter. Spontanrapporterte bivirkninger er derfor angitt uten frekvens i preparatomtalene mens de frekvensangivelser som fremkommer i produktinformasjonen er hentet fra rapportering i kliniske studier.

Lett forhøyede ALAT-verdier kan ha en rekke ulike årsaker som bør utredes og eventuelt utelukkes. Svært mange legemidler kan også gi leverpåvirkning (4, 5). Legemiddelutløste leverskader defineres hovedsakelig ut fra økning i ALAT og ALP-nivåer, samt ratio mellom ALAT og ALP. Hos pasienter med ALAT-økning på mindre enn tre ganger øvre grenseverdi eller ALP-økning på mindre enn to ganger øvre grenseverdi, kan som regel behandlingen fortsette med regelmessige kontroller av leverenzymverdiene (4, 6). Felles for gestagener, venlafaksin og citalopram er at det ikke er klarlagt noen mekanisme for leverpåvirkning (7).

Isotretinoin er kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon (ikke nærmere spesifisert) og det er videre angitt at dosereduksjon eller seponering bør vurderes ved vedvarende klinisk relevant økning av transaminasenivå (8). Pasientens lett forhøyede ALAT-verdier alene indikerer ikke alvorlig leversykdom eller nedsatt leverfunksjon (9), men det kan være andre forhold RELIS ikke kjenner til som inngår i vurderingen av å ikke tilby pasienten isotretinoinbehandling.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Cerazette. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. august 2021).
  2. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Efexor depot. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. mars 2024).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Cipramil. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. mai 2024).
  4. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Alat, P. Versjon: 2.1. http://brukerhandboken.no/ (Publisert: 30. september 2021).
  5. Friedman LS, Approach to the patient with abnormal liver tests. Version 75.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. august 2024).
  6. RELIS database 2021; spm.nr. 14835, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. National Library of Medicines. National Center for Biotechnology Information. LiverTox. Progestines, venlafaxine, citalopram http://livertox.nih.gov/ (Søk: 26. februar 2025).
  8. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Isotretinoin Orifarm. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. januar 2024).
  9. Spigset O. Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon. https://tidsskriftet.no/ (Publisert: 6. oktober 2005).