Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbruk av PPI og risiko for kreft i ventrikkelen



Fråga: Hvor stor er risikoen for kreft i ventrikkelen ved langtidsbruk av protonpumpehemmer (PPI)?

Sammanfattning: Den absolutte risikoen for langtidsbivirkninger generelt, og for ventrikkelkreft spesielt, er lav på individnivå, selv om studier har vist en assosiasjon til langtidsbruk av PPI. Dette får betydning på populasjonsnivå når langvarig forskrivning av PPI har økt betraktelig. Siden langvarig bruk av PPI kan være skadelig, bør unødvendig bruk forsøkes seponert. Som ved all legemiddelbehandling skal PPI alltid brukes i minste effektive dose, over kortest mulig tid og på riktig indikasjon.

Svar: Det har vært en sterk økning i forskrivning av PPI de siste 20 årene og fra 2011 også av kombinasjonspreparatet naproksen+esomeprazol (Vimovo) i Norge, uten at dette kan relateres til en tilsvarende økning i syrerelaterte plager i befolkningen (1). På bakgrunn av dette må vi forholde oss til at en rekke bivirkninger i observasjonsstudier er assosiert med langtidsbruk av PPI, selv om vi mangler som gode sikkerhetsstudier, i form av randomiserte kontrollerte studier, som kan dokumentere risikoen for de ulike bivirkningene (1-2).

En stor observasjonsstudie fra 2022 med oppfølgingstid på fem år, indikerer at bruk av PPI er assosiert med økt risiko for ventrikkelkreft sammenlignet med bruk av H2-reseptorantagonister (H2RA), selv om risikoen angis som lav (3).

En systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse fra 2023 konkluderer med at PPI er signifikant assosiert med en økt risiko for ventrikkelkreft, men at sammenhengen likevel ikke er sikkert dokumentert, siden mange veldesignede studier av god kvalitet er nødvendig for å bekrefte sammenhengen (4).

En nyere oversiktsartikkel angir at risikoen for blant annet ventrikkelkreft er relatert til både dosering og behandlingsvarighet, med klart forhøyet risiko ved PPI-bruk utover tre måneder (5). Et forskningsmiljø ved St. Olavs Hospital har over mange år advart mot ventrikkelkreft på grunn av langvarig bruk av PPI. De peker på studier som viser at hypergastrinemi er assosiert med ventrikkelkreft (gastric cancer) både hos dyr og menneske. De mener PPI er den eneste legemiddelgruppen som fører til langvarig hypergastrinemi ved anbefalte doser i vanlig klinisk praksis. I tillegg er det holdepunkter for at PPI kan forsterke karsinogene effekter av Helicobacter pylori, og det er avgjørende at eventuell infeksjon saneres før oppstart med PPI. Ved reflukssykdom mener de norske forskerne at PPI bør reserveres til de mest alvorlige tilfellene, og H2RA bør forsøkes først fordi PPI-behandling fører til toleranse for H2RA. Særlig hos yngre pasienter bør PPI unngås på grunn av lang latenstid for kreftutvikling (6, 7).

Risikoen for langtidsbivirkninger er generelt lav på individnivå, men i et overordnet helseperspektiv har det i lys av det store forbruket av PPI samfunnsmessig og også samfunnsøkonomisk interesse. Som ved all legemiddelbehandling skal PPI alltid brukes på riktig indikasjon, i minste effektive dose og over kortest mulig tid. Dette gjelder uavhengig av risikoen for langtidsbivirkninger (1).

Referenser:
  1. KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av protonpumpehemmere https://relis.no/kampanjer-arkiv/ (Publisert: mai 2024).
  2. Wolfe Michael. Proton pump inhibitors: Overview of use and adverse effects in the treatment of acid related disorders. Version 60.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 31. mai 2024).
  3. Abrahami D, McDonald EG et al. Proton pump inhibitors and risk of gastric cancer: population-based cohort study. Gut. 2022; 71(1): 16-24.
  4. Peng TR, Wu TW et al. Association between proton-pump inhibitors and the risk of gastric cancer: a systematic review and meta-analysis. Int J Clin Oncol. 2023; 28(1): 99-109.
  5. Sawaid IO, Samson AO. Proton Pump Inhibitors and Cancer Risk: A Comprehensive Review of Epidemiological and Mechanistic Evidence. J Clin Med. 2024; 13(7): 1970.
  6. RELIS database 2020; spm.nr. 6200, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  7. Waldum HL, Sørdal Ø, Fossmark R. Proton pump inhibitors (PPIs) may cause gastric cancer - clinical consequences. Scand J Gastroenterol. 2018; 53(6): 639-42.