Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kosttilskudd og amming



Fråga: Kan et kosttilskudd med laktobasiller, bifidobakterier og riboflavin som heter Canesflora+ brukes av ammende? Rådfør deg med lege står det, men det er ikke så mye mer en lege kan svare på? Pasienten er helt frisk fra før av, har ingen allergier og bruker ingen medisiner, men har fått ubalanse i skjeden etter fødsel.

Sammanfattning: Canesflora+ inneholder ifølge produsenten laktobasiller og bifidobakterier, samt riboflavin. Melkesyrebakterier finnes naturlig i tarmen, og riboflavin finnes i vanlige kostholdsprodukter som melk, ost, kjøtt og egg. RELIS er ikke spesifikt kjent med produktet, eller dokumentasjon på bruk hos ammende eller at probiotika og riboflavin har effekt mot vaginal ubalanse. Det er etter vår vurdering liten grunn til å tro at produktet inntatt av mor skal ha negativ påvirkning på diebarn, men det er heller ingen grunn til å anbefale bruk mot vaginal ubalanse. Generelt bør det utvises ekstra forsiktighet med bruk av kosttilskudd og plantebaserte produkter hos ammende, og kosttilskudd bør kun anbefales dersom mangeltilstander er påvist.

Svar: Canesflora+ inneholder ifølge produsenten laktobasiller og bifidobakterier (probiotika), samt riboflavin (vitamin B2) (1).

Kosttilskudd er juridisk sett matvarer og inneholder vitaminer og/eller mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig og/eller fysiologisk effekt. De kan også være plantebaserte, og inneholder da plantematerialer alene eller i tillegg til vitaminer/mineraler. For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet. Når effekt og sikkerhet ikke er systematisk studert, er det usikkert hvilke følger bruk av produktet vil kunne få. Kosttilskudd har heller ingen krav til standardisering eller systematisk analysering av innholdet, og derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også et stort antall useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett. Mange plantebaserte produkter/kosttilskudd markedsføres med påstander som kan gjøre det vanskelig, spesielt for pasienter, å skille dem fra legemidler (2).

Det er heller ingen krav til dokumentasjon for bruk hos (gravide eller) ammende for kosttilskudd. Det er en lettvint løsning for produsenten å be pasienten spørre helsepersonell. Så lenge dokumentasjon ikke foreligger flyttes da ansvaret for å godkjenne slik bruk til helsepersonellet, i stedet for at produsenten skriver at produktet ikke er undersøkt for gravide eller ammende. I mange tilfeller inneholder kosttilskudd bare ingredienser man også ville fått i seg gjennom kosten, men av og til i større mengde, eller i tillegg til personens inntak gjennom kosten. Mange slike kosttilskudd vil være helt uproblematiske for ammende, men som helsepersonell vil en "godkjenning" kunne ha juridiske konsekvenser dersom noe skulle gå galt.

Ingen retningslinjer eller veiledere RELIS har konsultert anbefaler bruk av probiotika ved vaginal ubalanse. Årsaken til dette er trolig at det mangler gode studier på effekt av probiotika, også ved denne indikasjonen (3). På generelt grunnlag er det slik at melkesyrebakterier finnes naturlig i tarmen, og riboflavin finnes i vanlige kostholdsprodukter som melk, ost, kjøtt og egg. På denne bakgrunn er det liten grunn til å tro at et produkt med melkesyrebakterier og riboflavin inntatt av mor skal ha negativ påvirkning på diebarn. Vi kjenner likevel ikke spesifikt til dette preparatet eller eventuelle studier utført med ammende.

Referenser:
  1. Bayer. Canesflora+ intimhelse. https://www.canesten.no/ (18. mars 2025).
  2. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter – hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4. https://relis.no/artikler/27893
  3. RELIS database 2024; spm.nr. 17321, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)