Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av eosinofil gastroenteritt



Fråga: Hos pasienter med eosinofil gastroenteritt ser man gjerne langvarig behandling med glukokortikoider i kombinasjon med protonpumpehemmere (PPI). Kan man bruke H2-reseptorblokkere i stedet for?

Svar: Risikoen for langtidsbivirkninger av PPI er generelt lav på individnivå, men i et overordnet helseperspektiv har det i lys av det store forbruket av PPI samfunnsmessig og også samfunnsøkonomisk interesse (1). Et overordnet prinsipp må være at mulig risiko for langtidsbivirkninger ikke skal føre til at pasienter med behov for langtidsbehandling med PPI slutter med denne.

Optimal behandling av eosinofil gastroenteritt er ikke klart definert, og behandlingsanbefalinger baseres for det meste på klinisk erfaring eller små studier (2, 3). I følge BMJ Best Practice vil flertallet av pasientene med eosinofil øsofagitt (60-70%) respondere på enten farmakologisk eller dietær behandling. Det er ikke utført direkte sammenlignende randomiserte studier for å avgjøre om en tilnærming er overlegen en annen. I mangel på komparative data avhenger valget av innledende behandling blant annet på pasientens preferanser og behandlers kliniske erfaring (4).

Både bruk av legemidler (glukokortikoider og PPI) og diett-eliminering er førstelinjebehandling ved eosinofil gastroenteritt (3, 4). I UptoDate foreslås det utprøving av prednisolon 20-40 mg/dag. Symptomlindring inntreffer vanligvis innen to uker uavhengig av lokasjon, og prednisolon bør deretter trappes ned i løpet av de neste to ukene (3). Dette er i tråd med anbefalingene i Norsk Legehåndbok (NEL) (2). I BMJ Best Practice sidestilles protonpumpehemmere med bruk av glukokortikoider som førstelinjebehandling ved eosinofil gastroenteritt, men kombinasjonsbehandling anbefales hverken der eller i britiske retningslinjer for eosinofil øsofagitt før terapisvikt på monoterapi (4, 5). Protonpumpehemmere er verken nevnt i UpToDate eller NEL som et behandlingsalternativ ved eosinofil enterogastritt (2, 3).

Fordi eosinofil gastroenteritt er en kronisk tilstand, har symptomer og eosinofili en tendens til å komme tilbake når behandlingen stoppes (4). Varighet av behandlingen avhenger av responsen, og noen pasienter trenger langvarig behandling (opptil flere måneder) med en gradvis nedtrapping av glukokortikoidet for å oppnå fullstendig symptomlindring. Noen kan kontrollere symptomene med en liten dose (5-10 mg) glukokortikoid daglig etter nedtrapping (2, 3).

Pasienter som har hatt matpåvirkninger, fibrostenotisk remodellering av spiserøret med strikturer eller innsnevring, eller raskt tilbakevendende symptomer etter avsluttet behandling, bør settes på vedlikeholdsbehandling. Britiske retningslinjer anbefaler at alle pasienter med eosinofil øsofagitt bør vurderes for vedlikeholdsbehandling, gitt risikoen for mulig progresjon til fibrostenose med pågående øsofagus eosinofili. For pasienter som behandles med topikale kortikosteroider eller PPI, bør den laveste dosen som opprettholder remisjon brukes. For pasienter som behandles med diett-eliminering, anbefales langsiktig unngåelse av identifiserte matvarer som utløser symptomer (4).

Vi har oppfattet at behandling med glukokortikoider er den mest brukte behandlingen, og har ved litteratursøk ikke funnet noen dokumentasjon på bruk av H2-reseptorblokkere ved eosinofil gastroenteritt.

Referenser:
  1. KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av protonpumpehemmere https://relis.no/kampanjer-arkiv/ (Publisert: mai 2024).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Eosinofil gastroenteritt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 13. desember 2021).
  3. Gonsalves N. Eosinophilic gastrointestinal diseases. Version 27.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. mai 2024).
  4. Eosinophilic oesophagitis. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. mars 2024).
  5. Dhar A, Haboubi HN et al. British Society of Gastroenterology (BSG) and British Society of Paediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition (BSPGHAN) joint consensus guidelines on the diagnosis and management of eosinophilic oesophagitis in children and adults. Gut. 2022; 71: 1459-87.