Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Tromboflebitt av paliperidon



Fråga: En voksen kvinne med psykoselidelse har brukt paliperidon depotinjeksjon (Xeplion) over flere år med god effekt. Det siste halvåret har hun hatt overfladisk tromboflebitt to ganger i underekstremitet, behandlet med direktevirkende orale koagulantia (DOAK). Pasienten hadde dyp venetrombose og lungeemboli for noen år tilbake på grunn av immobilisering i forbindelse med kirurgi. I godkjent norsk preparatomtale (SPC) er venetrombose angitt som en kjent, men sjelden bivirkning. Gjelder dette også tromboflebitt og er det i så fall forskjell mellom oral administrering av depottablett og intramuskulær depotinjeksjon?

Sammanfattning: Mekanismen bak lungeemoli og venetrombose av antipsykotika generelt eller paliperdon spesielt er ikke klarlagt. Den økte tromboemboliske risikoen gjelder både første- og andregenerasjons antipsykotika, men det er ikke spesifisert på de enkelte virkestoffene eller administrasjonsformene. Lungeemboli og venetrombose er angitt som kjente, sjeldne (<0,1%) bivirkninger av paliperidon, men tromboflebitt er ikke spesifikt nevnt i flere preparatomtaler for antipsykotika (inkludert for paliperidon) eller i oversiktsartikler. Det er følgelig vanskelig å konkretisere en risiko, eller skille på intravenøs og oral administrasjon.

Svar: Lungeemboli og venetrombose er angitt som kjente, sjeldne (<0,1%) bivirkninger av paliperidon depotinjeksjon i SPC (1). Systematisk oversikter og metaanalyser viser også økt risiko for lungeemboli og venetrombose ved behandling med antipsykotika. Det rapporteres at den økte risikoen gjelder både første- og andregenerasjons antipsykotika, men det er ikke spesifisert på de enkelte virkestoffene eller administrasjonsformene (2-6). Venøs tromboemboli, inkludert tilfeller av lungeemboli og tilfeller av dyp venetrombose, omtales i SPC for paliperidon som en klasseeffekt for antipsykotika, men frekvensen er ofte ukjent eller lite presist angitt (1).

Tromboflebitt er ikke spesifikt omtalt for paliperidon, verken i SPC eller litteraturen (1-6), men kasuistikker hvor paliperdon er mistenkt årsak til lungeemboli og dyp venetrombose er publisert (6).

Det foreligger noen rapporter i Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* hvor paliperidon er satt i mistenkt sammenheng med tromboflebitt (7). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet og kan derfor ikke dokumentere en sammenheng mellom paliperidon og tromboflebitt, eller fravær av en slik sammenheng. Siden man ikke mottar meldinger om alle bivirkninger som faktisk forekommer, kan ikke frekvensen av en bivirkning beregnes på bakgrunn av spontanrapporter. De frekvensangivelser som fremkommer i produktinformasjonen er hentet fra rapportering i kliniske studier.

Mekanismen bak lungeemboli og venetrombose av antipsykotika generelt, eller paliperdon spesielt, er ikke klarlagt. En rekke teorier er fremsatt, blant annet immobilisering, metabolsk syndrom, økte antifosfolipid-antistoff og hyperprolaktinemi, og det påpekes at både psykisk sykdom og antipsykotika kan bidra til økt risiko for tromboembolisk sykdom. I tillegg til dette må det tas hensyn til pasientens øvrige risikofaktorer i vurderingen (3, 6).

Det er vanskelig å sikkert utelukke at et legemiddel kan være årsak til en bivirkning, i dette tilfellet tromboflebitt som bivirkning av paliperidon. Dersom det fremdeles mistenkes at pasientens behandling med paliperidon har forårsaket tromboflebitt kan dette meldes som en mistenkt legemiddelbivirkning via nettsiden melde.no. Gjennom signaldeteksjon blant alle mottatte bivirkningsmeldinger vil bivirkningsmeldingene kunne bidra til nye bivirkningssignaler, bedre beskrivelser og eventuelt oppdatert produktinformasjon for legemidlet.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Xeplion. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 22. juli 2024).
  2. Di X, Chen M et al. Antipsychotic use and Risk of Venous Thromboembolism: A Meta-Analysis. Psychiatry Res 2021; 296: 113691.
  3. Liu Y, Xu J et al. Current antipsychotic agent use and risk of venous thromboembolism and pulmonary embolism: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Ther Adv Psychopharmacol 2021; 11: 2045125320982720.
  4. Dai L, Zuo Q et al. The Association and Influencing Factors between Antipsychotics Exposure and the Risk of VTE and PE: A Systematic Review and Meta-analysis (Abstract). Curr Drug Targets 2020; 21(9): 930-42.
  5. Arasteh O, Nomani H et al. Antipsychotic Drugs and Risk of Developing Venous Thromboembolism and Pulmonary Embolism: A Systematic Review and Meta-Analysis (Abstract). Curr Vasc Pharmacol 2020; 18(6): 632-43.
  6. Hajjiah A, Maadarani O et al. Antipsychotic drugs may contribute to venous thromboembolism - a case report and review literature. JRSM Open 2023; 14(1): 20542704221132142.
  7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 13. mai 2025).