Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Interleukinhemmer ved tidligere Guillain Barre syndrom



Fråga: En pasient fikk Guillain Barre syndrom under behandling med adalimumab (Yuflyma) for alvorlig psoriasis. Det er indikasjon for oppstart med annen biologisk behandling om noen uker. Vil historikken tilsi at man skal utvise forsiktighet med interleukin (IL)-hemmere, som ustekinumab (IL-12/23-hemmer) eller rene IL-17 eller IL-23-hemmere?

Sammanfattning: Det er ikke kjent at interleukinhemmere, som ustekinumab eller rene IL-17 eller IL-23-hemmere, kan trigge eller forverre Guillain Barre syndrom. Vi anbefaler likevel tett oppfølging av den aktuelle pasienten ved eventuell oppstart med interleukinhemmer.

Svar: Guillain Barre syndrom (GBS) er akutt immunmediert/inflammatorisk polyneuropati. To tredjedeler av pasientene som får GBS oppgir en forutgående luftveis- eller gastrointestinal infeksjon. Det har også blitt rapportert om tilfeller etter forutgående vaksinering, men det er usikkert om det er en årsakssammenheng mellom vaksinering og utvikling av GBS (1, 2).

Andre legemidler har også blitt rapportert å kunne trigge GBS, inkludert TNF-alfa-hemmere, takrolimus, isotretinoin og såkalte immunologiske sjekkpunkthemmere (som nivolumab, ipilimumab og pembrolizumab) (1). Demyeliniseringsforstyrrelser, som for eksempel GBS, er en kjent, sjelden (mindre enn 0,1%) bivirkning av adalimumab (3).

Behandling med interleukinhemmer ved GBS
GBS er ikke en kjent bivirkning av IL-hemmere, som ustekinumab, guselkumab, risankizumab, bimekizumab, iksekizumab og sekukinumab (4).

Ved søk i medisinsk litteratur har vi ikke funnet dokumentasjon på at IL-hemmere, hverken ustekinumab eller rene IL-17 eller IL-23-hemmere, trigger eller forverrer GBS. Vi har kun funnet noen få publiserte pasientkasuistikker på utvikling av GBS under behandling med IL-17-hemmer (5-7).

Vi har på den andre siden funnet en oversiktsartikkel som diskuterer immunaksen IL-23/IL-17 som et mulig terapimål for behandling av GBS, men dette er kun basert på preliminære data fra dyre- og humane studier som indikerer at denne immunaksen har en mulig rolle i GBS (8).

Færre bivirkningsmeldinger enn forventet
I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det rapporter hvor GBS er satt i mistenkt sammenheng med bruk av IL-hemmere (søk gjort for ustekinumab, guselkumab, risankizumab, bimekizumab, iksekizumab og sekukinumab), men disproporsjonalitetsanalyser basert på det totale antallet rapporter i databasen antyder at antall rapporter meldt inn på disse legemidlene er lavere enn forventet antall rapporter på GBS (9, 10). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet. Bivirkningen kan i mange av bivirkningsrapportene være meldt som en mistenkt bivirkning i et større symptombilde. På grunn av muligheten for under- eller overrapportering av bivirkninger generelt sier dataene i databasen dessverre ingenting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene og de kan ikke dokumentere en sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller fravær av en slik sammenheng.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Chandrashekhar S, Dimachkie MM. Guillain-Barré syndrome in adults: Pathogenesis, clinical features, and diagnosis. Version 45.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. januar 2025).
  2. Guillain-Barre syndrome. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. november 2022).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Yuflyma. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. mars 2025).
  4. Felleskatalogen. Bivirkningssøk. https://www.felleskatalogen.no/medisin/bivirkningssok/ (Søk: 17. juni 2025).
  5. Liu H, Li Q et al. Guillain-Barré syndrome is associated with ixekizumab in a patient with pustular psoriasis. Rheumatology (Oxford) 2023; 62 (5): e161-e163.
  6. Liang G, Han Y et al. Case report and brief literature review: possible association of secukinumab with Guillain-Barré syndrome in psoriasis. Front Immunol 2024; 15: 1412470.
  7. Psarelis S, Hajineocli APD et al. Is secukinumab a safe alternative treatment for ankylosing spondylitis with Guillain Barré syndrome after anti-TNF-α treatment? Case report and literature review. Clin Rheumatol 2017; 36 (5): 1197-1199.
  8. Debnath M, Nagappa M et al. IL-23/IL-17 immune axis in Guillain Barré Syndrome: Exploring newer vistas for understanding pathobiology and therapeutic implications. Cytokine 2018; 103: 77-82.
  9. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 16. juni 2025).
  10. Roland PDH, Fleiner HF. Disproporsjonalitet og signaldeteksjon i jakten på ukjente bivirkninger. https://relis.no/artikler/43616 (Publisert: 10.02.2025).