NO
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


MHT og MS



Fråga: Flere pasienter med klimakterielle symptomer og multippel sklerose (MS) ønsker menopausal hormonterapi (MHT). <br> <br>1) Finnes det spesielle faktorer en bør være oppmerksom på når man behandler disse kvinnene? <br>2) Foreligger det foretrukne preparater? <br>3) Finnes det interaksjoner mot vanlige MS-legemidler og MHT? <br>4) Vil gjennomgått stamcelletransplantasjon fra tidligere kunne ha noe å si for valg av preparat? <br> <br>Spørsmålet gjelder systemisk hormonbehandling, og ikke lokal behandling.

Sammanfattning: Veileder i gynekologi oppgis å også inkludere kvinner med MS, med de samme behandlingspremissene også med tanke på risikoprofil.

Vi forventer ikke interaksjoner mellom MHT og MS-legemidler. Legemiddelgruppene kan ha sammenfallende bivirkninger og vi kan ikke utelukke en synergistisk effekt, dette må undersøkes for det aktuelle legemiddelet. Det bør gjøres en individuell vurdering på risiko for bivirkninger hos hver enkelt pasient ved samtidig behandling med MHT og MS-legemidler.

Behandling med MHT hos pasienter som har gjennomgått stamcelletransplantasjon bør vurderes individuelt med tanke på nytte versus risiko.

Svar: <B>1) Finnes det spesielle faktorer en bør være oppmerksom på ved MHT-behandling av kvinner med MS?</B> <br>I en nylig publisert Tidsskriftartikkel, <I>Lavere terskel for hormonterapi hos kvinner med multippel sklerose</I>, angir forfatterne at det sannsynligvis har vært en skepsis blant leger til å bruke MHT hos kvinner med MS. Det skyldes den proinflammatoriske effekten av østrogen i lavere doser på nevroinflammasjon, samt en tro på at menopause beskyttet mot sykdomsaktivitet. De fleste kvinner opplever plager i overgangsalderen, og for kvinner med MS kommer disse i tillegg til sykdomsbyrden de allerede har. Det er behov for mer kunnskap om temaet blant de som behandler kvinner med MS, inkludert fastleger, nevrologer og gynekologer. Kvinner med MS som nærmer seg menopause, bør få grundig informasjon om behandlingsalternativer, inkludert MHT. Med tanke på østrogenets mulige nevroprotektive effekt bør terskelen for hormonbehandling være lav, samtidig som vanlige retningslinjer for behandling må følges, ifølge forfatterne (1). <br><br>Behandlende lege må gjøre seg kjent med aktuelle kontraindikasjoner og eventuelle forsiktighetsregler ved bruk av aktuell MHT og legemiddel mot MS. MHT og MS-legemidlene kan ha risiko med tanke på kreft og kardiovaskulære hendelser. Enkelte MS-midler og MHT har for eksempel aktuell malignitet som kontraindikasjon. <br> <br><br><B>2) Foreligger det foretrukne MHT-preparater for pasienter med MS?</B> <br>Veileder i gynekologi gir informasjon om behandlingsprinsipper og langtidseffekter ved MHT hos alle kvinner (1, 2). Disse gjelder også kvinner med MS (1). <br> <br><br><B>3) Interaksjoner mot vanlige MS-medikament?</B> <br>Ved litteratursøk og søk i interaksjonsdatabaser har vi ikke funnet dokumentasjon på kjente farmakokinetiske interaksjoner mellom MHT og sykdomsmodifiserende legemidler som brukes mot MS (interferon beta 1a og 1b, glatirameracetat, teriflunomid, dimetylfumarat, natalizumab, fingolimod, alemtuzumab, kladribine, okrelizumab og rituksimab) (3, 4). <br><br>MHT og legemidler mot MS har ulik virkningsmekanisme og vi forventer derfor ikke farmakodynamiske interaksjoner. Likevel kan legemiddelgruppene ha sammenfallende bivirkninger, og vi kan dermed ikke utelukke adderende bivirkningsrisiko. Som eksempel har både MS-midler og MHT kardiovaskulære hendelser som kjente bivirkninger. Generelt anser vi det som uproblematisk å kombinere MHT og MS-midler til ellers friske pasienter uten risikofaktorer. Det bør likevel gjøres en individuell vurdering på risiko for bivirkninger hos hver enkelt pasient med tanke på samtidig behandling med MHT og det aktuelle MS-legemiddelet. <br> <br> <br><B>4) Vil gjennomgått stamcelletransplantasjon fra tidligere kunne ha noe å si for valg av preparat?</B> <br>I <I>Practical Guide to Gynecologic and Reproductive Health in Women Undergoing Hematopoietic Stem Cell Transplant </I>defineres prematur ovariesvikt (POI) som amenoré i minst tre måneder med forhøyede serumnivåer av follikkelstimulerende hormon (FSH) med en måneds mellomrom. POI oppstår ofte etter cytostatika og helkroppsbestråling. POI fører til mangelfull produksjon av ovariehormoner og infertilitet. For de som opplever POI, kan behandling av menopausen inkludere hormonbehandling, som igjen kan gi langsiktige helsefordeler, ifølge forfatterne (5). <br> <br>Hvorvidt om og når behandling med hormoner skal initieres, avhenger av pasientens generelle helse, risikoen for venøs okklusiv sykdom relatert til transplantasjon eller underliggende tilstander, Graft versus host disease (GVHD) og andre faktorer. Risikoen for tromboembolisme kan være lavere med transdermalt østrogen hos postmenopausale kvinner. Hvis en pasient bruker hormoner og utvikler venøs tromboembolisme (VTE), seponeres all østrogenholdig hormonbehandling (5).

Referenser:
  1. Simonsen SC, Moen MH et al. Lavere terskel for hormonterapi hos kvinner med multippel sklerose. https://tidsskriftet.no/ (Publisert: 17. april 2025).
  2. Metodebok. Overgangsalder. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 19. januar 2025).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 23. juni 2025).
  4. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 23. juni 2025).
  5. Ha J, Park SS et al. Effects of hormone replacement therapy on bone mass after allogeneic hematopoietic stem cell transplantation. J Clin Endocrinol Metab. 2020; 105 (9): dgaa406.