Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av injeksjonssted for diklofenak



Fråga: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) står det at diklofenak injeksjon (Voltaren) gis ved at "én ampulle (75 mg) settes dypt intramuskulært i glutealregionens øvre laterale kvadrant" (1). Er det en spesiell grunn for at denne muskelen skal brukes og kan eventuelt muskel i overarm brukes som med andre intramuskulære injeksjoner?

Sammanfattning: Intramuskulære injeksjoner kan i utgangspunktet settes i fem forskjellige muskler. Ved behov for injeksjonsvolum over 2,5 ml bør man vanligvis vurdere å sette injeksjonen i lårmuskelen eller fremre setemuskel for å redusere risikoen for trykkrelatert smerte og lekkasje til vevet. Generelt anbefales det å følge administrasjonsmetode beskrevet i godkjent preparatomtale (SPC).

Svar: Videre i SPC for diklofenak injeksjon er det presisert at instruksjonene for intramuskulær injeksjon må følges nøye for å unngå skadevirkninger på injeksjonsstedet, som kan føre til muskelsvekkelse, muskellammelse, hypoestesi, embolia cutis medicamentosa (Nicolau-syndrom) og nekrose på injeksjonsstedet (1). Andre beskrivelser for diklofenak injeksjon beskriver at injeksjonene skal settes i store muskelgrupper, som lår- eller setemuskel, uten nærmere presisering (2).

Beskrivelser i SPC er basert på de kliniske studiene som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen. Dette kan blant annet ha bakgrunn i at man har observert høyere forekomst av bivirkninger ved injeksjon i andre muskelgrupper, eller at man bare har studert injeksjon i den anbefalte muskelgruppen.

Intramuskulær 75 mg diklofenak injeksjon er et relativt stort volum på 3 ml. Store injeksjonsvolum øker risikoen for trykkrelatert smerte og lekkasje til vevet (3). Ved behov for injeksjonsvolum over 2,5 ml bør man vurdere lårmuskelen, samtidig viser studier at injeksjon i fremre setemuskel er forbundet med færre uønskede reaksjoner enn injeksjon i lårmuskelen (3, 4).

Intramuskulære injeksjoner kan i utgangspunktet settes i fem forskjellige muskler; fremre setemuskel (m. gluteus medius og m. gluteus minimus; ventroglutealt område), den store lårmuskelen (m. vastus lateralis), den rette lårmuskelen på forsiden av låret (m. rectus femoris), overarmsmuskelen (m. deltoideus), den store setemuskelen (m. gluteus maximus). Injeksjon i gluteus maximus er forbundet med mer smerte enn injeksjon i fremre setemuskel. Ulike faktorer som blant annet volum, godkjent injeksjonssted og pasientens personlige preferanser kan spille inn på valg av injeksjonssted (4).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Voltaren. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. desember 2022).
  2. Alfaro RA, Davis DD. Diclofenac. In: StatPearls. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK557879/ (Sist oppdatert: 22. mai 2023).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Intramuskulær injeksjon. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 25. juni 2018).
  4. RELIS database 2019; spm.nr. 7724, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)