Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kreatininstigning på spironolakton



Fråga: En pasient fikk påvist hypertensjon for ett år siden med normal nyrefunksjon og negativ urinprøve. Det ble trappet opp behandling med kandesartan til 32 mg. For noen måneder siden ble det påvist lavrenin hypertensjon og behandlingen ble byttet til spironolakton 12,5 mg med rimelig kontroll på blodtrykket. Etter dette stiger kreatinin, fra 55 mikromol/L før oppstart til 74 mikromol/L fire måneder etter oppstart, med markant fall i GFR (referanseområde kreatinin kvinner > 18 år, 45–90 mikromol/L). Utviklingen er påfallende. Er det dokumentasjon på at dette forekommer ved behandling med spironolakton?

Pasienten bruker i tillegg rosuvastatin, ebastin og flutikason+salmeterol (Seretide).

Sammanfattning: Serumkreatininstigning er en kjent, mindre vanlig bivirkning av spironolakton. Normalisering av kreatinin etter seponering er rapportert, noe som både øker sannsynligheten for en årsakssammenheng og indikerer at bivirkningen er reversibel.

Det anbefales hyppigere monitorering av kreatinin ved oppstart og doseøkning, før monitoreringen avtar etter ett år med behandling, noe som kan tyde på at kreatininstigningen kan stabilisere seg. Det er anbefalt å seponere spironolakton dersom serumkreatinin blir 220 mikromol/L eller høyere.

Svar: Serumkreatininstigning angis som en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning av spironolakton, ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til legemiddelet. Behandling med spironolakton er kontraindisert ved akutt eller kronisk nyreinsuffisiens (1).

Nyrefunksjonsforstyrrelser, inkludert nyresvikt, er rapportert hos pasienter som får behandling med spironolakton. I én rapport utviklet fire pasienter med levercirrhose og ascites, som ble behandlet med 150 mg/dag spironolakton, nyresvikt preget av økt nivå av kalium i blodet, redusert diurese (urinproduksjon) og kreatininclearance, samt økte nivåer av urea og kreatinin i blodet. Seponering av spironolakton førte til normalisering av kreatininclearance og verdiene for urea og kreatinin i blodet (2).

Overdreven diurese kan føre til symptomatisk dehydrering, hypovolemi, hypotensjon og forverring av nyrefunksjonen, inkludert nyresvikt. Forbigående økninger i urea (BUN) kan forekomme under behandling med spironolakton, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (3).

Kontroll av nyrefunksjon og serumelektrolytter anbefales ved bruk av spironolakton på grunn av risiko for hyperkalemi, hyponatremi og mulig forbigående økt blodureanitrogen (BUN), særlig hos eldre og/eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Det anbefales å overvåke kalium og kreatinin en uke etter behandlingsstart eller ved doseøkning med spironolakton, så hver fjerde uke i tre måneder, så hver tredje måned i ett år, og deretter hver sjette måned. Behandlingen skal seponeres ved serumkalium <5 mmol/L eller serumkreatinin < 220 mikromol/L (1).

I en artikkel om sikkerhet og tolererbarhet ved bruk av spironolakton hos pasienter med mild til moderat kronisk nyresykdom oppgir forfattere at en tidlig reduksjon i eGFR kan forventes med spironolakton, akkurat som det kan være etter behandling med ACE-hemmere og AT-II-blokkere, og at nyrefunksjonen derfor bør overvåkes (4).

I en parallell gruppe, prospektiv, randomisert, blindet studie sammenlignet forfatterne effekt av eplerenon versus spironolakton med tanke på reduksjon i blodtrykk sekundært til idiopatisk hyperaldosteronisme. Deltakerne opplevde økt serumkreatinin ved uke 24 etter behandlingsstart. I spironolaktongruppen økte den fra 89 til 95 mikromol/L og i epleroenon gruppen fra 84 til 88 mikromol/L (2).

Pasientens øvrige legemidler har ikke kjente farmakokinetiske interaksjoner med spironolakton, og har heller ikke sammenfallende bivirkninger med tanke på nyrefunksjon (5, 6).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Spirix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. februar 2022).
  2. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Spironolactone. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19. juni 2019).
  3. Clinical Pharmacology database. Spironolactone. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 10. juli 2025).
  4. Edwards NC, Steeds RP et al. The safety and tolerability of spironolactone in patients with mild to moderate chronic kidney disease. Br J Clin Pharmacol. 2012; 73(3): 447-54.
  5. Direktoratet for medisinske produkter. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 11. juli 2025).
  6. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 11. juli 2025).