Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Diklofenak og amming



Fråga: Kan diklofenak (Cataflam) brukes under amming? Barnet er ett år.

Sammanfattning: Diklofenak går i veldig liten grad over i morsmelken og kan brukes under amming. Blant NSAIDs bør ibuprofen være førstevalg til ammende, på grunn av mindre risiko for kardiovaskulære bivirkninger hos mor enn for diklofenak. Ved all behandling med NSAIDs, også hos ammende, bør laveste effektive dose i kortest mulig tid etterstrebes.

Svar: Paracetamol er førstevalget ved behov for smertestillende legemidler hos ammende. Paracetamol har kort halveringstid og mengden barnet vil få i seg gjennom melken er mye mindre enn doser som vanligvis gis til spedbarn. Bivirkninger hos barn som ammes ser ut til å være svært sjeldne. Optimal dosering av paracetamol kan redusere behovet for tillegg av andre smertestillende legemidler (1).

Hvis paracetamol ikke har tilstrekkelig effekt på smerter og/eller det er behov for antiinflammatorisk effekt, kan ikke-steroide antiinflammatoriske legemider (NSAIDs) forsøkes. Det er ingen klinisk relevante forskjeller i analgetisk og antiinflammatorisk effekt mellom ulike NSAIDs. Ved all NSAID-behandling bør laveste effektive dose i kortest mulig tid etterstrebes, uavhengig av om en ammer eller ikke. Lavdose ibuprofen har bedre kardiovaskulær risikoprofil enn diklofenak. Det er kun naproksen som tilsynelatende ikke gir økt risiko for kardiovaskulære komplikasjoner, men naproksen gir størst risiko for gastrointestinale bivirkninger (1).

Ved valg mellom NSAIDs hos ammende er kort halveringstid og lav toksisitet av størst betydning. Ibuprofen (som Ibux, Ibuprofen og Ibumetin) er førstevalget ved behov for NSAIDs under amming. Diklofenak anses som et andrevalg og kan også trygt brukes med tanke på barnet som ammes, men legemidlet bør generelt unngås på grunn av den kardiovaskulære risikoprofilen for den som behandles. Likevel foretrekkes diklofenak fremfor naproksen med tanke på amming, på grunn av lavere passasje over i morsmelk og betydelig kortere halveringstid for diklofenak sammenlignet med naproksen som har en halveringstid på 10-18 timer. Både ibuprofen og diklofenak går i veldig liten grad over i morsmelken, og begge har kort halveringstid (inntil to timer). Mengden ibuprofen eller diklofenak som barnet får i seg gjennom morsmelken er så liten at det ikke vil ha betydning for barnet som ammes (1-4).

Referenser:
  1. Roland PDH, Skråstad RB. Foretrukne smertestillende legemidler til ammende. Nor Farmaceut Tidsskr 2016: 124(7-8): 26-7.
  2. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. NSAID. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  3. Den norske legeforening. Retningslinjer for smertelindring. 2009. http://www.legeforeningen.no/
  4. Metodebok. Fødselshjelp (NFG). Smertestillende til ammende i barsel. http://www.metodebok.no (Sist oppdatert: 30. oktober 2024).