Bruk av tigerbalsam hos gravide
Fråga: En pasient innlagt psykisk helsevern med stort smertetrykk etterspør tigerbalsam. Vet man noe mer om bruken av Tigerbalsam hos gravide i 2025 jamfør RELIS-utredning fra 2012 (1)? Hvor mye Tigerbalsam må man bruke før det kanskje kan være skadelig?
Sammanfattning: Bruk av Tigerbalsam under graviditet er ikke systematisk undersøkt, men korttidsbruk av vanlige mengder Tigerbalsam på et begrenset, friskt hudområde vil sannsynligvis ikke være skadelig ved graviditet. Vi har ikke funnet ny informasjon om hvor mye Tigerbalsam som eventuelt kan være skadelig for fosteret eller svangerskapsforløpet ved bruk i graviditet. Generelt bør minst mulig mengde, på et minst mulig hudområde benyttes over kortest mulig tid.
Svar: Tigerbalsam er ikke registrert som legemiddel i Norge og er dermed ikke underlagt de samme kravene til dokumentasjon av effekt og sikkerhet som legemidlene er. I flere andre land, blant annet i Sverige, er det registrert som legemiddel. Tigerbalsam Soft inneholder ifølge den svenske godkjente produktomtalen 13% kajeput olje, 12% levomentol, 10% racemisk kamfer og 1,5% kryddernellikolje i tillegg til hjelpestoff (2). Bruk under graviditet er ikke anbefalt (2).
Bruk av Tigerbalsam under graviditet er ikke systematisk undersøkt. Tigerbalsam har likevel vært brukt av gravide i flere tiår, uten at vi er kjent med noen negative effekter på fosteret eller svangerskapsforløpet.
Ved søk i medisinsk litteratur har vi ikke funnet noe nye informasjon om bruk av Tigerbalsam i svangerskapet.
Kamfer er det innholdsstoffet det foreligger mest informasjon om. Topikalt administrert kamfer er tradisjonelt brukt som analgetikum, mot kløe, solbrenthet og insektsbitt (1-3). Kamfer absorberes lett fra alle administrasjonssteder, inkludert ved lokal påføring på huden, og det krysser placenta (3-5). Vi har ikke funnet informasjon om hvor stor biotilgjengeligheten er ved topikal administrering eller i hvor stor grad kamfer passerer placenta.
I reproduksjonsstudier på rotter og kaniner som fikk perorale doser, ble det ikke observert noen tegn til embryotoksisitet eller teratogenisitet, selv ved doser som var toksiske for moren. Vi har ikke funnet rapporter hos mennesker som knytter bruk av kamfer, verken topikalt eller systemisk, til medfødte misdannelser. I følge Reprotox er topikal bruk av kamfer under graviditet rapportert i 763 tilfeller, hvorav 168 fant sted i første trimester. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom topikal bruk av kamfer og misdannelser, uavhengig av tidspunktet for bruk under graviditeten (4, 5). Mengde brukt er ikke nærmere beskrevet i disse tilfellene. Som nevnt i utredningen fra 2012 er kamfer toksisk når det inntas peroralt (1, 3).
Vi har ikke funnet noe informasjon om hvor mye Tigerbalsam som eventuelt kan være skadelig for fosteret eller svangerskapsforløpet ved bruk i graviditet. Som vi konkluderte med i utredningen fra 2012 foreligger det ikke dokumentasjon som tilsier at topikal bruk av Tigerbalsam med de innholdsstoffene som her er nevnt kan være skadelig ved begrenset bruk på intakt hud. Samtidig foreligger det heller ikke dokumentasjon på at produktet eller innholdsstoffene er trygge å bruke ved graviditet (1). Dokumentasjonen på effekten av Tigerbalsam er ikke overbevisende.
Vi anser det som lite sannsynlig at korttidsbruk av Tigerbalsam på et begrenset, friskt hudområde vil være skadelig ved graviditet, men det bør tas med i betraktningen at forventet nytteverdi ved behandlingen også er svært begrenset.
Referenser:- RELIS database 2012; spm.nr. 2825, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- FASS Vårdpersonal. Produktresumé. Tiger Balsam Soft. https://www.fass.se/LIF/ (Sist oppdatert: 28. juli 2015).
- Micromedex (online). Camphor (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: juni 2002.
- RELIS database 2001; spm.nr. 17711, DRUGLINE. (www.relis.no)
- Micromedex (online). Sertraline (Reprotox in Reprorisk System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 29. juli 2025).